Hvor en begynner å skrive om nr. to i serien, for så å komme tilbake til den første

Her var det jeg skulle skrevet om Stumptown: The Case of the Baby in the Velvet Case. I trygg forvissning om at jeg allerede hadde skrevet om den første samlingen av denne serien, The Case of the Girl Who Took Her Shampoo (but left her Mini). Nå viser det seg at det jeg husker som et helt innlegg om denne sistnevnte serien bare utgjør tre-fire linjer. Dermed blir det et problem som jeg måtte ta litt tid for å finne en løsning på. Og det får bli at jeg skriver om denne første samlingen når den igjen blir innlevert på biblioteket.

Stumptown var navnet som ble gitt Portland, Oregon når denne opplevde en enorm vekst fra 1847 og utover . Da ble det hugget så mye trær at det var trestumper overalt og ingen til å fjerne dem. Hovedpersonen er privatdetektiven Dex Parios med en bakgrunn fra spesialstyrkene. Hun har integritet og som de fleste i denne bransjen, som blir beskrevet på film eller litteratur, er hun ute av stand til å la seg korrumpere. Noe hun også fikk vist i den første samlingen og som fremdeles skaper problemer for henne her. Eneste familie er en bror med Downs som bor sammen med henne og et meget anstrengt forhold til byens politi. Slik jeg har beskrevet det her virker det hele vel klisjefullt, men så er ikke tilfellet.

Saken om Baby starter med at Mim Bracca, gitarist i det meget suksessfylte bandet Tailhook, vil ha hjelp til å finne sin favorittgitar som har forsvunnet sporløst. Denne har hun da også gitt navnet Baby. Narkotikapolitiet, DEA, er blandet inn i denne historien, to ikke altfor smarte skinheads og en av Mims tidligere kjærester blir involvert. Den som klarer å samle trådene er Dex. Dette var kanskje ikke verdens mest avanserte kriminalhistorie, men trenger det alltid å være det.

Forfatteren av denne serien er Greg Rucka og han greier å fortelle en overbevisende historie. Det at det er sterke og uavhengige kvinner i hovedrollen gjør ikke saken verre. Han forteller på en slik måte at en overser enkelte svakheter med historien. De blir uvesentlige. Tegneren Matthew Southworth kan en av illustrasjonene som følger dette innlegget se gjør sitt til at denne samlingen, av en fem hefters miniserie utgitt på forlaget Oni, er virkelig verdt å lese. Også er det denne historien som startet i bok en og hvordan det vil utarte seg.