Skal i den sorte gryte

Det er vanskelig å være sær uten å ha noen fikse ideer. Selv har jeg en rekke og skal ikke starte og liste opp alle disse nå. En av dem er at jeg har fått det for meg er å samle på filmer basert på tegneserier. Til nå har jeg kjøpt litt over åtti. Treogtredve av disse er basert på karakterer fra Marvel comics og toogtredve av dem har jeg sett (den siste er på Blue-ray og jeg har ikke skaffet meg Blue-ray spiller ennå). De fleste av disse filmene er en oppvisning i middelmådig melodrama og hvor mindre enn en håndfull skiller seg ut på en positiv måte. En av disse er Guardians of the Galaxy.

Nå har jeg sett denne to ganger allerede og det som slår meg er at jeg har ingen kjennskap til disse karakterene. Og det er kanskje noe av det som gjør filmen så bra. Så der satt jeg og så filmen for andre gang og tenkte at Thanos vet jeg hvem er, Destroyer Duck som dukker opp i neste film likeså og så var det noe kjent med Drax the Destroyer. Da filmen var ferdig tenkte jeg på det en stund og fant ut at han var blant annet med i flere av Jim Starlin`s Infinity miniserier fra Marvel (gauntlet, war, crusade og abyss). Nå er de heftene jeg har av disse tegnet av Ron Lim og han liker vi helt klart ikke. Derfor var det å finne noe annet hvor Drax dukket opp.

Det jeg til slutt fant var Jim Starlin`s The Death of Captain Marvel. Jeg har nevnt tidligere at det er to ting som er spesielt med denne serien. Det er at dette er Marvel`s første grafiske roman, vel og merke i albumformat, og at for første gang dør en karakter for godt. Han er Mar-Vell og er en avhopper fra det galaktisk mektige og totalitære Kree-imperiet. En som har reddet jorden utallige ganger med sine supre krefter. Han har funnet lykken med Elysius (hun føder senere hans døtre etter å ha brukt genetisk materiale fra ham etter hans død, litt creepy) og har slått seg ned med halvgudene på Titan, Saturns største måne.

Sist jeg skrev om denne serien var jeg litt kritisk og det skyldes vel at jeg ikke hadde lest serien på litt over tyve år, men nå har jeg satt meg ned og lest den om igjen. Drax the destroyer var med i en mye mer sofistikert utgave enn i filmen. Mar-vell har altså tidligere blitt utsatt for en eksperimentell nervegass og utvikler uhelbredelig kreft. Da blir det til at det som holder ham i live og er med på å drepe ham og det er ikke snakk om cellegift eller stråling. Gitt så lite tid blir det vanskelig å komme til termer med at livet skal ende så tidlig og innse at det uavvendelige plutselig er her. Da kommer Thanos og forklarer hva det egentlig dreier seg om. 

Starlin har en god del å si om dette med at døden rykker alt for hurtig nærmere og forståelsen med hva som kan skje videre. Og mye av det er virkelig verdt å lese. Jeg nevnte forrige gangen alle disse avskjedene og de tjener også en hensikt. For uten å vite hva som befinner seg på den andre siden av livets ende så er vel det å leve videre og minnes de som har gått bort nesten for vanskelig. Dette er en serie som kom ut for 32 år siden og hvor bare emaljen er blitt litt misfarget når det er snakk om tidens tann.