Mer strukturert plaprende

Hvem vi var da vi virkelig visste hvordan fremtiden og vi skulle bli. Når svarene var enklere enn spørsmålene og svarthvitt hadde blitt gitt oss i fødselsgave. Hvor er vi nå når tvilen og den begynnende evnen til å reflektere har ødelagt oss. Når denne tidligere ideen om modenhet har satt sitt umiskjennelige preg på en mer og mer gråsteinsfarget tilværelse. Da er det greit å bli minnet på Franquins Viggo/Gaston.
Ikke bare fordi denne serien bekrefter hva en har gått glipp av mens en var på det mest selvhøytidlige og navlebeskuende, men også fordi en mer frimodig, anarkistisk og velmenede sjel har vel aldri blitt kommet ut i tegneserieformat. Det er i grunnen lenge siden sist jeg leste meg gjennom de 19 albumene i serien om Viggo og allikevel er det bare å lukke øynene og huske tilbake. Den uforbeholdne gleden det var å komme hjem med et nytt album og få lest det. Bare det å lese signaturen nederst på hver side var mer underholdende enn mange andre serier kan håpe på å bli. Den mentalt forstyrrede måken, Viggofonen, tålmodighet personifisert med kjæresten Janne, herr Parkers manglende underskrift på kontraktene, politimannen og de parkeringsbøtene han skulle ha gitt vår helt og dette er bare noen få eksempler på hva som gjør denne serien så utenom det vanlige genial. Jeg skal ikke legge mer ut om serien og bare nevne at jeg har aldri truffet en som har lest Viggo og ikke likt den. Til og med bror min.



Skaperen Andre Franquin (1924-1997) hadde vel ikke så mye til felles med sin karakter. Han slet med kraftige depresjoner gjennom hele sitt liv. Noe han gir oss et visst innblikk i med albumet Sorte Sider utgitt på norsk i 1983. Samme år kom også den illustrerte fortellingen Atomtoget med både Viggo og Sprint. Skrevet av Yvan Delporte og illustrert av Franquin. Bare for å fortsette å ramse opp ting av Franquin på norsk så kom det også 6 album i serien Tobben mellom 1982 og 1987. Her er de 4 første kreditert Franquin. Noe av det første med Franquin på norsk kom i Trumf serien som ble utgitt mellom 1971 og 1976. Hvor album nr. 11,15,18 og 19 er Sprint & co og Stillhetens pirater, Spiralis og Spirella, Kjempeøglens egg og For et sirkus alle tegnet av Franquin. Og med nr. 22 i samme serie kom albumet Skøyer Viggo i Spøk og spetakkel. Siste album i serien var nr. 25 og det var Viggo-Kviks kontorbud. Dette ble gjenutgitt tre år senere og er nå nr. 1 i serien om Viggo.