Når fargeblindhet gjør alle mandager blå

Når svartsynet blokkerer nesten et hvert forsøk på å se verden slik den er dømt til å være hver dag. Da skulle løsenordet vært tegneserier. Det er det sjeldent i disse tilfellene. Når en er så sur at en er nødt til å sitte stille for ikke å snuble i sin egen underleppe. Hvor Joy Division bare virker oppmuntrende og en virkelig forstår optimismen i Lars Norens skuespill. Da er det slik at ingenting av dette vil bli bedre eller bedres av at tegneserier er det jeg foretrekker å lese, men hvem vet hvor mye verre det kunne vært. Da er det også at en virkelig innser at en burde spise en sunn frokost hver dag, få en god natts søvn og at vitaminer er bra for en. Som Jan Eggum sa det: Morgenstund har gull i munn en liten stund. Og at faren for kols blir mye mindre hvis en begynner å trimme og slutter å røyke. Vel, gå utenom sa bøygen og en får så her. Så var det tilbake til 1995 og det at jeg kjøpte Absolute Vertigo. Dette var et hefte som skulle introdusere nye serier utgitt av Vertigo. Det kostet 10 kr. og kort etter steg prisen til langt over det tidobbelte. Grunnen var at her ble de første sidene til Garth Ennis og Steve Dillon`s nye serie presentert. Bare noen få sider og i feil rekkefølge og de seriøse tegneseriesamlerne gikk amok. Serien det var snakk om var The Preacher og den ble fort en av Vertigo`s mest populære serier i denne imprintens historie. Noe den er frem til i dag. Jeg har knapt sett mer frem til å lese en ny serie enn denne. Ennis og hans rabiate aversjon mot alt religiøst (les: kristent) ble først vist oss i Hellblazer(True Faith kom dog tidligere) og med Preacher jekket han det hele opp ganske mange hakk. Genesis er født av en union mellom himmel og helvete representert ved en demon og en engel. Dermed blir denne gitt krefter aldri hørt om tidligere. Dette er en ide Ennis også tok litt for seg i Hellblazer historien Guys and Dolls, men hvor avkommet der blir drept tar det i Preacher bolig i den meget desillusjonerte predikanten Jesse Custer som holder til i en liten by i Texas. Denne setter seg fore å finne gud og holde ham ansvarlig for hans handlinger og dermed straffe ham for de feilgrep han har begått. Hans første følgesvenn blir den irske vampyren Cassidy. For så igjen treffe sitt livs store kjærlighet. Tulip O`Hare som han ikke kunne leve foruten og nok en gang innser at dette helt klart er tilfellet. Av de 66 heftene i serien, de fem enkeltstående heftene og den firehefters miniserien Saint of Killers er det bare et hefte jeg ikke har lest. En er blitt sjokkert, bestyrtet, fått rikelige doser med både plump og beksvart humor, spenning så det holder, imponerende hverdagsfilosofiske betraktninger og innsett riktigheten av Custer`s misjon. Serien ble avsluttet i 2000 og en skulle tro at det var en serie jeg ville ha lest om igjen mange ganger siden, men den gang ei. Det var genialt mens en leste dem første gangen, men i ettertid kan det virke som om det ble for mye av det gode. At en gikk i metning. Pluss at det som sjokkerte en for 15 år siden nå virker mye tammere. Det vil nok ennå gå en god stund før jeg leser The Preacher om igjen, men jeg har veldig lyst å lese leserbrevsidene med Ennis` kommentarer. Innimellom var innholdet der bedre enn i selve heftet.