Nå er det vel sånn at jeg skriver denne bloggen mest for min egen del. Det er vel ingen andre som kan si at de har lest nesten hvert eneste innlegg lagt ut her. Sist uke var det lønning og på tide med besøket hos Outland det medfølger. Foruten de titlene jeg abonnerer på hadde de også en rekke samlinger til nedsatt pris. Jeg fikk kjøpt Matt Kindt`s glimrende Revolver (omtalt i bloggen), Neil Gaiman/Michael Zulli`s The facts in the case of the departure of miss Finch og tredje samlingen av DC 52`s versjon av Animal Man skrevet av Jeff Lemire og tegnet av Steve Pugh (har helt skiftet tegnestil fra, unnskyld uttrykket, den forjævlige stilen han hadde for 15- 20 år siden, men kanskje iveren med å skifte nå har gjort han altfor glatt). Og så var det de to siste jeg hadde tenkt å nevne her.
Først ute er Moon Knight skrevet av Brian Michael Bendis og tegnet av Alex Maleev. Dette var det fjerde forsøket på å gi denne karakteren en fast månedlig serie og varte i akkurat tolv nummer. Denne samlingen samler de syv første heftene. Marc Spector møter statuen av den egyptiske måneguden Konshu i ørkenen og blir Månebaronen. Han får et par ekstra personligheter og blir en av de midt på treet kjente superheltene i New York. I Moon Knight har han flyttet til Los Angeles. Spector produserer en tv-serie basert på sitt eget liv og to av personlighetene hans er byttet ut med Wolverine, Captain America og Spider-Man. Hvor de gir råd og tips men selvfølgelig aldri hjelper til. Noe som i grunnen var en original vri fra Bendis.
Og gå inn på handlingen blir for omfattende og kanskje for uinteressant. Det dreier seg om en deaktivert utgave av denne morderiske roboten Ultron, en ny kriminell kingpin for Los Angeles (viser seg å være en av Thors gamle fiender) og kanskje den eneste døve superheltinnen i Marvel universet, Echo. Bulgarske Maleev synes å ha utelukkende jobbet med Bendis med det han har gjort for Marvel og skulle jeg ha noen innvending mot Moon Knight var det at han har gjort bedre ting tidligere.
Handlingen i den firehefters miniserien Daredevil: Reborn (Andy Diggle/David Gianfelice) starter etter at Daredevil har satt en endelig (?) stopper for Bullseye`s karriere, han har forlatt Hell`s Kitchen og befinner seg i New Mexico. Kommer til en liten søvnig by og oppdager at her skjer det jamenn noe muffens. Det er både heroin og stjålne våpen, den lokale sheriffstyrken, mexicansk mafia og en sjelevrengende (andres må vite) superskurk involvert. Dette er en av de siste seriene med Daredevil som kom ut før Mark Waid kom og reddet karakteren. Hvordan Diggle har klart å levere fra seg noe så blottet for inspirasjon og originalitet er en gåte. Mannen har tross alt skrevet den utrolige serien The Losers. Selv Gianfelice må ha tenkt at dette var så fantasiløst at det ikke krevde altfor mye kreativitet. Tegningene hans er i hvert fall milevis unna fra det han gjorde i Northlanders og Greek Street. Og dette representerer noe av det som er virkelig feil med Marvel Comics. Altfor mange utgivelser og for lite kvalitetskontroll. Det beste med samlingen er coverne av Jock. Alt i alt kan jeg ikke være for misfornøyd fordi begge var jyssla billige og på glansa papir.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar