søndag 13. oktober 2013

Et eksempel på at man trenger ikke forbli en middelmådighet

Det er mye en kan undre seg over. Så mange spørsmål og ikke nok svar. Som liten tilbrakte jeg mange søvnløse netter med å lure på hva som var før The Big Bang og hva skjer når tiden ender og det vil den i følge William Shakespeare (Henry IV,del 1, femte akt, scene 4, og forkortet brukt som tittel på en roman av Aldous Huxley utgitt i 1944, Time must have a stop). Så de store spørsmålene vil bli stående ubesvart i min levetid, men en del av de mindre vil jeg forhåpentligvis få besvart før jeg eventuelt møter det gassaktige virveldyret. Et av dem har allerede blitt belyst. Hva gjør superhelter når de ikke springer rundt i spandex og er supre.
Matt Fraction og David Aja har tatt på seg å vise oss det i deres versjon av Marvel Comics Hawkeye. Jeg har nevnt denne serien tidligere og vil sannsynligvis nevne den igjen. Samling nr 2 (heftene 6-11) har nettopp kommet ut og har fått tittelen Little Hits. Den eneste gangen vi ser vår helt iført kostyme er i en kort sekvens når han er ute sammen med The Avengers og blir skambankt igjen (my concussions must have concussions). Ellers må han takle orkanen som rammet New York sist år. I selskap med en far og hans godt voksne sønn som ikke er på talefot.
Kjøpet av bygningen han bor i bringer ham ikke annet enn problemer. Det at leietakerens parabol ikke virker og at reparatøren nekter å fikse den. Også er det slik at når en kommer på kant med den russiske mafiaen så fører det sjeldent noe godt med seg. Den siste historien her er fortalt fra en enøyd hunds perspektiv. Spanske David Aja viderefører arven etter David Mazzucchelli på en suveren måte og Matt Fraction er i ferd med å bli den tegneserieforfatteren jeg skulle ha lest mye mer av. En annerledes superheltserie for de som liker denne typen serier og ikke minst en serie for de som ikke liker dem.

Ingen kommentarer: