Jeg hadde syntes det var litt interessant

For de som har lest mer enn et par avsnitt av denne bloggen har kunnet legge merke til at jeg veldig ofte velger å overse at kommareglene finnes. Det er ikke latskap, men snarere det at jeg ikke kan dem. Det siste forsøket på å lære meg dem var på gymnaset og som en kan se var ikke det noen suksess. En forteller meg at komma skal settes der hvor en i en samtale ville ta en pustepause, men hvem tenker på å puste når en snakker. Det eneste er at komma alltid kommer foran men. Okay, nesten alltid. Andre kommaer i teksten er der etter innfallsmetoden.

Det er mye som kunne vært gjort bedre i Ridley Scott`s film Prometheus fra i fjor, men jeg liker den en hel haug. Det er ikke for ingenting at han har regissert verdenshistoriens beste film, Blade Runner og Alien. Det der med science fiction har han litt peiling på. Når det kommer til Alien så har det kommet ut fire i den serien, to av Aliens versus Predator og tre filmer med Predator/s. Alle disse har jeg kjøpt og for så vidt sett og jeg har lest en god del serier med disse, forhåpentligvis utypiske, utenomjordiske skapningene. Og det jeg ikke helt skjønner er hvorfor. Jeg er ikke noe fan av horror, har aldri skjønt hva som skulle være det som driver disse, det være seg Alien eller Predator og det er også noe formelaktig over filmene og ikke minst seriene. Nå er det også unntak.

I 1979 hadde Alien premiere og her hjemme fikk den 18 års aldersgrense. Det gjorde det umulig for meg å se den på kino. Heldigvis kom det samme år en tegneserieversjon av filmen i albumformat på norsk. Denne hadde gått som føljetong i Heavy Metal (et par år senere hadde bladet en adapsjon av science fiction klassikeren Outland med Sean Connery i hovedrollen og omgjort til tegneserie av multigeniet Jim Steranko). Ansvarlig for adapsjonen var den glimrende Archie Goodwin (1937-1998) og tegneren var den like glimrende Walter Simonson. Å ramse opp alt disse har gjort får være innholdet i flere senere innlegg. Det jeg kan si er at takket være dette albumet, og ikke minst tegningene, gikk det bortimot tyve år før jeg så filmen det var basert på for første gang.