Serien om Jonathan Cartland av Laurence Harle/Michel Blanc-Dumont har mye til felles med Deribs Buddy Longway. De lever på tilnærmet samme tid (pluss minus 10 år), i omtrentlig det samme geografiske området, begge starter som pelsjegere, de får et godt forhold til de som har holdt til der i århundrer og så godt er dette forholdet at de begge finner sin utkårede blant disse. Og begge sliter vel en periode med å begrense inntaket av ildvann. Her ender de fleste likhetene. Derib forteller sine historier og håpet er aldri langt unna, men for Cartland blir det langt mellom hver gang noe får en lykkelig slutt.
Begynnelsen er bra. Han treffer henne, de vies og hun blir gravid. Føder en sønn før hun blir drept av omreisende kjeltringer. Cartland blir da enkemann og eneforsørger for et spedbarn. Der ute i ødemarken innser han, etter at tilværelsen hans nå har implodert, at det finnes ikke mulighet for at han skal kunne mestre dette. Han avleverer barnet til morens slektninger og oppsøker sivilisasjonen for å gå til grunne så raskt som mulig. Da er en kommet et lite stykke ut i album nr. 2, Siste vogntog til Oregon.
Her er Cartland blitt en rasert og knukket mann. Ved et lykketreff blir dette menneskelige vraket ansatt som guide for et vogntog på vei til denne vestkyststaten nevnt i tittelen. Problemet er bare at vinteren er alt for nært forestående og det er derfor disse nybyggerne tar sjansen på ansette denne resten av et menneske. Det er risikoen for å fryse i hjel mens en forsøker å krysse den siste fjellkjeden, som må overstiges for å nå det endelige målet, som gjør dem så desperate. Cartland blir sober, finner nesten hele seg igjen og mestrer til slutt oppgaven. Han får et nært forhold til en ung enke og hennes sønn i løpet av ferden og ved ankomsten velger han å forlate dem slik at normaliteten igjen kan omfavne dem. Dette er vel det siste albumet hvor Cartlands forhold til det annet kjønn ikke får en tragisk avslutning.
På norsk kom det igjen syv album. Fem i albumformat i serien Serie-Album: Nr. 1 Siste vogntog til Oregon, nr. 10 Wah-Kees gjenferd nr. 15 Edderkoppkvinnens skatt, nr. 20 Vindenes flod og nr. 27 Testamentet. Nr.1 Jonathan Cartland og nr. 7 Silver Canyon ble begge utgitt i bladet Colt. På dansk har det kommet ytterligere to, nr. 8Desertørene og nr. 9 Lille Sol. Det tiende og siste, Les repères du diable, er bare kommet på fransk. Jeg har skrevet om denne serien før og har ingen skrupler med å gjenta meg selv. Ikke når det er snakk om en serie med slike kvaliteter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar