mandag 18. januar 2010

Those were the days, my friend (1)

En av de første, kanskje den første, avisanmeldelsen av en tegneserie leste jeg i i Dagbladet ca. 1987. Da var det forfatteren Erling T Gjelsvik som satte seg fore å opplyse det norske folket, over en helside, om den utrolige serien John Difool-Historien om Inkalen. Skrevet av Alexandro Jodorowsky og tegnet Moebius(Jean Giraud). Hvilken anerkjennelse det var for tegneserier at en av landets største kulturaviser endelig tok dem alvorlig. Ikke for å være styggere enn nødvendig, men anmeldelsen var også mer interessant enn flere av Gjelsviks bøker. Alle disse seks albumene ble utgitt på Cappelen forlag. Og redaktøren her var Jon Sveinbjørn Jonsson (i dag bl.a. tegneserieanmelder i Dagbladet). Jeg, og mange med meg, er han stor takk skyldig. Han fikk gitt ut to av de viktigste seriene til Francois Bourgeon, Vindens Passasjerer og Skumringens Venner. Miguelanxo Prados geniale album om privatdetektiven og Humphrey Bogart kopien Manuel Montano i Nattens kilde(1989). Et annet enkeltalbum var franske Arnos (Arnaud Dombre) Kids. En samling med korte fortellinger hvor barn har hovedrollen. Hans mest kjente serie er nok, hvor Jodorowsky har manuset, fantasy/science fiction historien om Alef THau. Til nå er det utkommet 10 album på fransk, mens jeg bare har syv på dansk. Det kom også en antologi med norske serier, Kåmiks(87), med blant andre Bjørn Ousland, Steffen Kverneland og Arild Midtun. Det kom to album med den rabiate franske humoristen Jean-Marc Reiser (Den stygge mannen og Venninene). Et av de desiderte høydepunktene var utgivelsen av Hugo Pratts Corto Maltese : I Steinbukkens tegn (Sous le signe du capricorne 1 & 2) i samlet utgave. Det eneste aberet var at den var fargelagt. Cappelen ga også ut fem album i Pierre Christin og Jean-Claude Mezieres`serie om romtidsagenten Linda og Valentin, i alt annet enn kronologisk rekkefølge. Nå er sikkert noan av Cappelens tegneserieutgivelser fra denne tiden utelatt, men ikke glemt.

2 kommentarer:

Jo sa...

Jón Sveinbjørn Jónsson døde dessverre for et drøyt år siden.
Norske tegneserielesere kan også takke ham for at han bygde opp Tronsmo bokhandels tegneserieavdeling (fremdeles landets beste) før han begynte i Cappelen. Under hans ledelse ga Tronsmo selv ut tre album (omtalt i bloggen i fjor) før Jónsson begynte hos Cappelen.
Det kom egentlig bare åtte album i serien om Alef Thau. Det ble imidlertid nylig startet en avleggerserie der det foreløpig har kommet to album (altså ti totalt), men denne har jeg ikke sett så jeg vet ikke hvor beslektet den er.
Cappelens utgivelse av Linda og Valentin var egentlig helt kronologisk, selv om de dessverre bare rakk å utgi album 1-4. Utgivelsen av det siste albumet, nr. 13 som da var nytt, ble sannsynligvis gjort for å prøve å demme opp noe for de som ellers ville kjøpe dette på dansk.
Cappelen hadde høy kvalitet på sine utgivelser, men priset seg nok ut av markedet.

l.g. sa...

Jeg kom ikke på å sjekke om han engang kunne ha gått bort. Det er ikke det første som slår meg når en snakker om mennesker såvidt fylt 50. Det var virkelig trist å høre.

Når det gjelder Cappelens priser så er sikkert det rett, men en annen ting var vel at det ennå ikke var et marked for denne typen serier i Norge. Flere av disse kjøpte jeg fra Tronsmo når de kom på restsalg der. En god stund etter at Cappelen hadde lagt det hele på is. Tanken på å gå i bokhandelen å kjøpe dem når de originalt kom ut streifet meg aldri.