Tegnere jeg liker å mislike og allikevel har lest altfor mye av (3)

Året var 1977 og et lite tegneseriemirakel ble skapt. I det britiske bladet 2000 AD nr. 2 debuterte en av tegneseriehistoriens mest interessante og seiglivede seriefigurer noensinne. Skapt av forfatterne John Wagner og Pat Mills og tegneren Carlos Ezquerra og gitt navnet Judge Dredd.(nevnt tidligere i bloggen i innlegget Favoritt Fascisten) Serien ble en umiddelbar suksess og det ble et stadig økende behov for nye tegnere for å kunne produsere nok historier for et stadig økende publikum. Fra og med nr. 104 av det ukentlige 2000 AD var en av disse tegnerne Ron Smith. Ron Smith er født i 1924 og debuterte allerede i 1949 med serien Deed-a-day Danny og som igjen var skapt av A J Kelly (muligens ikke den mest uforglemmelige serien i tegneseriehistorien?) og var i 1979 for veteran å regne. Han hadde før dette jobbet for de fleste britiske tegneserieforlagene. Det mest kjente av disse, for norske lesere, er D C Thomson, hvis krigsserier og spenningsserier (humorbladene Beano og The Dandy er vel de mest kjente i Storbritannia) nesten oversvømmet tegneseriemarkedet her hjemme på 60, 70 og tidlig 80-tall. For å overleve som serietegner for disse forlagene og på det småtteriet de betalte i lønn, var en nødt til å være uhyre produktiv og tegne raskt. Noe Smith kunne og han ble snart den mest brukte tegneren av Judge Dredd serien. Senere fikk han også ansvaret for den ukentlige Judge Dredd stripen i avisen Daily Star.
Så var det den saklige og objektive begrunnelsen til hvorfor jeg misliker Ron Smith. Han tegner så inn i granskauen ekle ansikter ! Alt er feil med dem. Ut fra det jeg kan bedømme som legmann er han en uhyre dyktig tegner, men det spiller ingen rolle når en sitter å vemmes over alle disse motbydelige ansiktene som til enhver tid dukker opp i rutene. Og sammenlignet med andre Judge Dredd tegnere på denne tiden, som for eksempel Brian Bolland, Mike McMahon og Carlos Ezquerra, blir det negative ytterligere forsterket. På tross av min ikke helt udelt positive oppfatning av Smith har jeg lest flesteparten av de avsnittene (progs) han tegnet fra1979 og til midten av 80-tallet. Hele tiden med et brennende ønske om at noen andre kunne ha tegnet dem. Smith har allikevel vært med å tegne avsnitt i nesten alle de viktigste og lengre Judge Dredd historiene på denne tiden, det være seg The Day the Law Died eller Judge Child sagaen. Han har også vært delaktig i å skape figurer som Otto Sump, the Fatties og en de mest populære 2000 AD figurene gjennom tidene, Chopper. Neste gang en som kunne vært Ron Smith`s læremester, Graham Ingels.