Bemerkelsesverdig etterord

Siden jeg for noen innlegg siden ikke var overbegeistret for Neil Gaiman/Andy Kubert`s Whatever Happened to the Caped crusader, er det på tide å trekke frem noe som igjen viser hvor fenomenal Gaiman egentlig er. En av Gaiman`s favorittegnere, og i sin tur en av Gaiman`s største fans, er P Craig Russell (http://frpeneaud.free.fr/artists/Russell/index.html). De hadde i 1992 samarbeidet om Ramadan (Sandman nr. 50) og det står ennå som en bauta i tegneseriehistorien. I løpet av de siste årene har Russell først adaptert Gaiman`s bok Coraline til tegneserie(kanskje ikke den tegneserien han har vært mest heldig med, men det skyldes vel mest meg siden jeg verken har lest boken eller sett filmen. Det er noe med små smarte jenter og deres fantasiliv jeg ikke helt relaterer til). Etter å ha fullført Coraline tar han fatt på Sandman post scriptet, The Dream Hunters. Originalt gitt ut som en bok med illustrasjoner av den eminente Yoshitako Amano (kjent fra mangaserien Vampire Hunter D og for å ha designet bilder og logo for de ikke helt ukjente Sony Playstation spillene Final Fantasy). Det kan synes som et klassisk japansk eventyr, men er skrevet av Gaiman selv. Bare som en kuriositet kan jeg nevne at mangaserier gjerne gir japanske trekk til vestlige figurer og i Dream Hunters har alle de japanske karakterene et umiskjennelig europeisk utseende. Før jeg fortsetter å fortelle mer om serien må jeg benytte anledningen til å mimre litt. En gang tidlig på 90-tallet kom jeg over en tre hefters miniserie i en bruktbutikk. Serien var kalt P Craig Russell`s Night Music og var utgitt av forlaget Eclipse i 1984. Alle seriene i disse heftene var tegnet av Russell og innholdsmessig var det en stor variasjon, ikke i kvaliteten som var skyhøy, men i hva Russell hadde valgt å illustrere. En av seriene som gjorde mest inntrykk var Russell`s tegneserieversjon av et dikt (Dance on a Razor`s Edge) av Yukio Mishima (1925-70), kanskje mest kjent her hjemme for boken En maskes bekjennelser. Mishima (filmen Mishima : A life in four chapters fra 1985 og regissert av Paul Schrader anbefales på det aller varmeste) var et på mange måter sammensatt menneske. Vestlig orientert og allikevel dypt forankret i japanske tradisjoner. Militaristisk machomann og følsom kunstner. Han begikk seppuku i 1970, etterlot seg en enke og var homofil (utenom at jeg vet hvor problematisk det sistnevnte var i Japan på denne tiden, i motsetning til slik det ennå var i vesten). Russell på sin side var en av de første innenfor tegneseriemiljøet som stod frem som åpent homofil. Tegningene i diktet er den mer realistiske Russell, i motsetning til den mer stiliserte stilen han vanligvis bruker. Jeg må si at jeg foretrekker den mer realistiske streken. I The Dream Hunters er det en sammensmelting av disse to stilartene og det fungerer aldeles utmerket. Tilbake til historien : Hovedpersonene er en ung buddhist munk, en ung hunnrev, en ond spåmann, enda en inkarnasjon av de tre kvinnene (sist sett i The Kindly Ones) og en alltid like lite sentral Sandman (ikke Daniel). Rev forelsker seg i munk, spåmann ønsker munk død etter råd fra de tre kvinnene og The Sandman gir vage råd. Historien handler om kjærlighet, hevnens viktighet og tap. I all sin enkelhet er dette en imponerende historie og Russell tegner bedre en han har gjort på lenge.