Siden det er et helt nytt år er det vel igjen på tide med et seriøst innslag i denne bloggen. Denne gangen er det en prisvinnende artikkel med en dyptpløyende analyse av de fire tegneserieskaperne forfatteren regner som de viktigste innen det norske tegneseriemiljøet. Artikkelen ble skrevet for snart fire år siden og forfatteren, Johan Brox (23), har siden begynt studiene i samfunnsøkonomi og greid det kunststykket å få et journalistvikariat i Klassekampen i så ung alder. Siden dette er en meget grundig gjennomgang er artikkelen lengre enn det jeg vanligvis legger ut og når en og tar hensyn til at dette er min blogg, legger jeg derfor bare en lenke til den. Nå bør en ikke la seg skremme av at artikkelen er såpass lang. Den er både informativ, interessant og uhyre velskrevet. Altså det stikk motsatte av hva jeg bedriver. Adressen er som følger : 
Nå er det vel ikke så mye mer for meg å si, men jeg klarer ikke helt å la være. Dette blir litt om hva som kunne blitt hadde Norge vært mer enn en forpost til utkanten i tegneseriesammenheng. I 1984 kjøpte jeg tegneseriemagasinet Heavy Metal så regelmessig som økonomien tillot det. Å si at jeg ble forbløffet når navnet Bjørn Ousland dukket opp flere ganger i løpet av 1984 er vel ikke en overdrivelse. Samme år ble han intervjuet og hadde en serie i norske Comix. I 1985 hadde han en serie i DC Comics` Talent Showcase. Ousland var utdannet ved Joe Kubert`s School of Cartoon and Graphics Art. Noe av det han tegnet minnet meg om Moebius og på den tiden var det det beste komplimentet jeg kunne gi.
Senere i 1985 debuterte han med serien Moe Bodyguard i seriebladet Helgenen. Igjen en glimrende tegnet serie og hvor blandingen av det humoristiske og alvorlige var helt i vater. Så i 1988 ble Ousland og forfatteren Eirik Ildahl historiske med at de utga første bind i den første norske seriøse (ikke humoristiske) albumserien noensinne. Den het Solruns saga og nr. 1 het Pesta. Historien tok utgangspunkt i tiden rundt svartedauen og lånte elementer fra sagnet om Jostedalsrypa. Bind 2, Nattlys, kom i 1990 og serien ble avsluttet med Sjøormen i 1993. Igjen glimrende tegnet selv om teksten innimellom ikke alltid holdt samme standard. Det skulle allikevel vise seg å være altfor ambisiøst for norske forhold. Ingen hadde mulighet til å overleve økonomisk i Norge med å lage den typen serier. Hva var det da som gjenstod ? Jo, humorserier ! Noen av Ouslands bidrag har siden vært Siggen og Piggen og Helliter`n og Halvliter`n. Sistnevnte har fått sin egen bok i den nye Mega-Pyton utgivelsen. Også er det barnebøker og bokillustrasjoner og her har Ousland gjort en rekke. Sist et par barnebøker skrevet av Knut Nærum. Så var det hva som kunne vært. Tenk hvilke serier Ousland hadde hatt muligheten til å lage hvis det bare hadde vært mulig å leve av å gjøre akkurat det.
3 kommentarer:
Jøss, tenk at du har funnet fram til oppgava mi etter så mange år. Jeg var vel 17 da jeg skreiv den. Jævlig artig å lese igjen nå - hvilke sjanser kan en ung mann forspille! Det festligste er at nesten alt er henta rett fra mitt eget hode, bortsett fra analyseverktøyene, som jeg stjal en bloc fra Morten Harper.
Jobber du på biblioteket?
Med vennlig hilsen,
Johan Brox
Det står Beate - det er kjæresten min, og ho er den eneste med gmail-konto.
Jo, jeg jobber ennå på biblioteket, mest fordi ingen andre potensielle arbeidsgivere er dumme nok til å ansette meg. Grunnen til at det tok så lang tid å få lagt ut oppgaven skyldes mest det at jeg hadde ikke noe sted å gjøre det på, før nå. Og det var vel også avtalen at jeg skulle gjøre det ? Og det at din oppgave virker som en positiv motvekt til mine mer subjektive synsinger. Alt i alt var det en imponerende oppgave, men bare litt for akademisk grundig for en så slurvete anlagt som meg.
Legg inn en kommentar