Snøen kom for en uke siden og jeg har allerede falt og skamslått meg, ikke mindre enn, fire ganger. Den endelige bekreftelsen på hvor gammel jeg egentlig er. Siste gangen slo jeg meg såpass at jeg så flere stjerner enn det var på himmelen. Begrunnelsen for denne mimringen :
Hvorfor ikke ?
Året er snart slutt og jeg har endelig tatt fatt på de tre siste bøkene med Cerebus. Det er noe veldig vemodig med endelig å få lest ferdig denne serien. Nå begynte ikke jeg å lese Cerebus før rundt 1990, men det er da like fullt snart tjue år siden og noe har da endret seg på den tiden. Det har i hvertfall Dave Sim fra det første nummeret av Cerebus kom i desember 1977 og frem til nummer 300 kom i mars i 2004. Tegneserienes motstykke til Marcel Prousts romansyklus På sporet av den tapte tid og Cerebus inneholder alle av Sim`s oppturer og de fleste nedturene (den alvorligste kommer i boken Reads med sin teori om det kreative mannlige lyset og det destruktive kvinnelige mørke. Han har da også hatt minst et nervøst sammenbrudd og en skilsmisse ved siden av). Og nå gjenstår det for meg å lese om at Cerebus the Aardvark skal dø ensom og forlatt. Jeg har aldri likt avskjeder. Ikke liker jeg alle disse nye årene som, tilsynelatende, synes å komme i en endeløs rekke heller. Så for hva det er verdt : GODT NYTT ÅR !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar