Hvis en reisende ble værende (en stund)

I album nr. 3, Handelsstasjonen i Juda, er Isa, Hoel, Mary, hennes nyfødte datter og hennes unge offiser kommet seg videre fra Frankrike. Det var allikevel ikke et blivende sted for noen av dem. Hoel er ettersøkt i forbindelse med de mystiske omstendighetene kapteinen om bord på krigsskipet i bind 1 mistet livet og det å være engelsk i Frankrike på denne tiden var vel heller ingen dans på roser. Derfor har de kommet seg om bord på et handelsskip på vei til en av de vestafrikanske handelsstasjonene. Dette takket være hjelp fra legen som ble med dem når de flyktet i bind 2 og som igjen var lege om bord i første bind. Reisen er den første siden i, det som i ettertid er blitt kalt, trekanthandelen. Billige varer fra Europa til Afrika, slaver videre til Amerika og sukker og bomull tilbake til Europa. Siden dette og neste album, Slangetimen, glir over i hverandre velger jeg å skrive om begge to i dette innlegget. Handelsstasjonen de kommer til er et fort i det som er dagens Benin. Engelskmennene har også et tilsvarende fort i gangavstand unna. De nedarvede fiendtlighetene blir for ingenting å regne når det blir snakk om den hellige profitten. Og her er det virkelig formuer å tjene.

Når det gjelder overgangen fra Europa til Afrika har disse spydspissene for europeisk sivilisasjon holdt fast ved europeisk mote og væremåte. Strutteskjørt, parykker og intriger. Mary`s unge offiser takler ikke dette nye miljøet og det å omgås sine landsmenn med stempelet desertør og forfaller raskt. Mary og Hoel sliter mindre, mens Isa finner seg til rette. Hun får en lokal guide, Aouan, som på sin side har en helt klar formening om hvilket menneske som er det viktigste i hans tilværelse.

Isa har påtatt seg oppdraget med å sanke informasjon om slavehandelen for den voksende opinionen hjemme i Frankrike, som jobber med å avskaffe slaveriet. I den forbindelse blir hun med oppkjøperne til den lokale kongen. Han motbeviser kraftig ideen om the noble savage. På veien tilbake kommer hun i kontakt med den lokale religionen, vestafrikansk vodun, som senere vil utgjøre en stor del av det som i dag er kjent som voodoo. Tilbake på fortet går ting litt på tverke og med det er en kommet til slutten på fjerde album. Som i de første briljerer Bourgeon med detaljrikdom og en fantastisk fortellerevne. Jeg har aldri vært i Afrika, men jeg innbiller meg det må være slik Bourgeon tegner det. Historien er kompleks og allikevel gjort forståelig. Disse albumene er 20 år gamle og vel så det og det er ingenting som tilsier at de ikke er like gode som serier gitt ut i dag.