tirsdag 8. desember 2009

Tegneserier + film = sant (kanskje litt) II

I 1992 ga Dark Horse den første miniserien med Aliens versus Predator. Denne ble også utgitt på norsk i X-9 Spesial. Skrevet av Chris Warner, som også tegnet og skrev Black Cross som prydet forsiden av DHP 1 og som og kom i X-9 Spesial, og tegnet av Phil Norwood. Siden er det kommet en rekke av disse seriene. Dette førte til at etter 4 Alien og 2 Predator filmer så Hollywood muligheten for at tegneseriekonseptet kunne overføres til filmlerretet. Så i 2004 kom AVP : Aliens vs Predator. En pussig ting med denne er at Lance Henriksen har en av de større rollene foruten at han var med i både James Cameron`s Aliens (1986) og David Fincher`s Alien3. 2007 og oppfølgeren AVPR : Aliens vs Predator : Requiem kommer et øyeblikk på kino. Jeg har begge på DVD, men har bare sett den første. Nr. 2 skal visstnok være litt for grapsete for meg. Det som skuffet meg mest med AVP er at her har filmmakerne en gylden sjanse til å fortelle historier fra fjerne solsystemer og planeter og så nøyer de seg med en klaustrofobisk fortelling fra sydpolen. Som igjen er gjort mye bedre i andre sammenhenger. I dette tilfellet er tegneseriene uendelig mye bedre og med mye bedre spesialeffekter.
The Son of the Mask kom i 2005 og vant det året The Golden Raspberry Award for verste oppfølger/ sequel.
Zack Snyder har til nå regissert tre filmer. Nyinnspillingen av George Romero`s Dawn of the Dead fra 2004. Jeg så originalen på video rundt 1982 og den hjemsøker ennå tidvis marerittene mine. Watchmen kom i år og etter å ha sett den var jeg nesten litt imponert. Det må jeg ha vært fordi jeg har sett den minst tre ganger etter det. Så var det 300 fra 2006. Basert på Frank Miller`s tegneserie fra 1998. Jeg vet ikke om det er bare er meg, men akkurat den serien synes jeg er det svakeste Miller noensinne har laget. Og det verste var at jeg brukte uker på å overbevise meg selv om at jeg hadde tatt feil etter å ha lest den. Filmen er praktfull å se på, men akk så kjedelig når det kommer til handlingen. De medvirkende kunne like gjerne vært utklippede pappfigurer når det kommer til skuespillerprestasjonene. Allikevel er det for en idrettsprestasjon å regne når Snyder klarer å skape så mye vakkert med blue screen og digitale effekter. En sekser når det kommer til form og en svak toer for innholdet.
Et av de store høydepunktene i 1992 var Frank Miller`s Sin City. Aldri har svarthvitt tegneserier sett bedre ut og mer overbevisende hard boiled/hardkokt krim har kanskje aldri blitt gitt ut i tegneserieformat. Filmen kom i 2005 og var nesten like bra. Først og fremst fordi Miller hadde regiansvar sammen Roberto Rodriguez og ansvaret for manus. En av favorittskuespillerne fra åttitallet, Mickey Rourke, passet perfekt i rollen som Marv. Bruce Willis som politimannen og Jessica Alba som Nancy likeså. I det hele tatt vrimler filmen med levendegjorte karakterer fra tegneserien. Det eneste jeg har å utsette her er at den for lang. Visst Miller og Rodriguez hadde nøyd seg med å fortelle tre, istedenfor de fire i filmen, historier hadde den vært perfekt.
Neste gang Mike Mignola og hans Hellboy.

2 kommentarer:

Jesper Heyn sa...

"Neste gang Mike Mignola og hans Hellboy."

Yay! Jeg forventer intet mindre end skamrosning af både skaberen, tegneserien og filmene (bortset fra Sword of Storms, den er faktisk ikke så god, men det glemmer vi bare) :)

l.g. sa...

Jeg kan ikke si noe om tegnefilmene før jeg får overtalt DVD-spilleren min til å spille dem.
Det blir ikke skamros over hele linja, til det er det for mye feil med The Golden Army.