Juleslide

Siden i dag er lille julaften, og julestemningssmogen ligger tykk, er vel dette en grei anledning til å nevne noe helt annet. Så det blir Me and the Devil Blues-The Unreal Life of Robert Johnson av Akira Hiramoto. Sandnes, drabantby som den er, har fått det for seg at den er en bluesby og har derfor en meget aktiv bluesklubb hvor en får høre det ene dvaske forsøket på å etterligne denne musikkformen etter det andre. Jeg, for min del, liker ikke blues og er deprimert så det holder med bare å bo der. Derfor er det underlig å lese denne serien om den mest myteomspunnede bluesmusikeren gjennom tidene. Tegnet og skrevet av en japaner og briljant tegnet i naturalistisk mangastil. Hele serien er samlet i to bind og er til sammen over 1000 sider (Denne Akira Hiramoto vet jeg ikke mye om, annet enn at han tidligere har hatt stor suksess i Japan med humoristiske serier). Allikevel er den så bra at senere skal jeg sette meg ned å høre på den doble cd`en som samler samtlige av Johnson`s plateinnspillinger. I USA har denne serien høstet heder og ære og i 2008 kåret The School Library Journal bøkene som to av de beste voksne skjønnlitterære bøkene brukt på High School dette året. Serien starter med begynnelsen hvor Johnson er ung landarbeider i Hazlehurst, Mississippi. Med en enda yngre og gravid kone har han et brennende ønske om å kunne spille gitar som datidens storheter som Son House og Charley Patton. Viljen er tilstede, men talentet glimrer med sitt fravær. Så ved midnatt befinner han seg ved korsveien med en gitar og møter djevelen og den virkelige historien om Delta Bluesens ubestridte ener tar til. Walter Hill laget en modernifisert utgave av denne historien i filmen Crossroads fra 1986. Med Ralph (Karate Kid) og hvor en av rollene i filmen, Willie Brown (spilt av Joe Seneca), var en bluesmusiker samtidig med Johnson. Det som kjennetegner avtaler med djevelen er at prisen er mye høyere enn det en først blir enige om, så også for Johnson. Når det første avdraget er krevd inn forlater Johnson hjembyen og legger ut på landeveien. Her møter han Clyde Barrow, ennå uten sin Bonnie, og ting blir ikke enklere. Noen år etter dette og Johnson dør i 1938, 27 år gammel, forgiftet av en sjalu ektemann. En serie en bør ta seg tid til å lese, og for min egen del, kanskje kvitte seg med noen musikalske fordommer.