Julepresangen en skulle ha ønsket seg (mest om damer og sånn) 1

Tegneserier var i altfor mange tiår en gutteting. Jenter leste til nød romantiske serier og serier basert på virkeligheten. Veldig ofte fortalt fra menns ståsted og i noen få fra kvinnens og nesten utelukkende med klare såpeoperaelementer. Et eksempel er stripeserien Brenda Starr fra 1940 og skapt av Dale Messick. Noe helt annet er Tove Janson stripeserie om Mummitrollet. Utgitt første gang på femtitallet og tegnet og skrevet av henne (fra 1954 til 1959, siden sammen med broren Lars frem til 1961 og han hadde ansvaret alene frem til stripen gikk inn 1975) og som nå har kommet med de 4 første bindene i den samlede utgaven. Det har alltid vært en del kvinnelige serieskapere opp gjennom årene, men de har veldig ofte fått den tvilsomme æren av å stå i skyggen for det overveldende flertallet av menn. I Frankrike hadde en også samme tendens, jeg fant bare ikke noen eksempler selv jeg kjente (Tenk det, Hedda !), frem til det tidlige syttitallets franske tegneserierevolusjon og hvor kvinnelige serieskapere endelig fikk den eksponeringen de var berettiget. Annie Goetzinger er et virkelig godt eksempel (Den hvide sultaninde, Ad egne veier og Pigen fra Æreslegionen m.m.). Og et ennå bedre er Claire Bretecher, som debuterte i 1963 og som sammen med to andre av Frankrikes mest markante humortegneserieskapere, Marcel Gotlib og Nikita Mandryka, startet humormagasinet L`Echo des savanes i 1972. Hennes serie De Frustrerte er vel kanskje en av de morsomste beretningene om kvinners hverdag, frustrasjoner og forhold til det annet kjønn i seriesammenheng. Det kvinnelige motstykket til Gerard Lauzier som dissekerte mannsrollen på samme tiden med bl.a. Rotteracet og En middelmådig ung mands bekjennelser(ikke fordi kvinner alltid må sammenlignes med menn, men fordi han også var virkelig morsom på denne tiden). I USA begynner kvinner endelig å få den oppmerksomheten de lenge har fortjent med sekstitallets underground serier. En har Trina Robbins (tegneseriehistoriker med kvinnelige serieskapere som spesiale og så vidt nevnt tidligere i bloggen) med egne serier og antologien Wimmens Comix. En annen som dukker opp på denne tiden er Lee Mars. Hun klarte å jobbe samtidig med både mainstream og underground serier. Hun var bidragsyter til Wimmens Comix og en av hennes egne serier var Pudge - Girl Blimp. Hos DC har hun bl.a. skrevet en rekke Batman historier og den creeepy miniserien Faultlines utgitt på Vertigo. Dette er ikke ment å være et tafatt forsøk på å skrive om kvinner i tegneserier, men snarere å kommentere det faktum at antallet kvinnelige serieskapere endelig er kommet opp på et nivå hvor tegneserier ikke lenger bare er en gutteting. Og her slutter det som var ment som innledning for innlegget over.