Mens en venter på noe annet

Noe av det vanskeligste jeg vet er å skrive om serier jeg virkelig har sansen for. Det er så mye en skal ha med og så mye en kan glemme å nevne. Jeg har nevnt serier med Mike Mignola tidligere i bloggen, men ikke den serien som, til nå, kan sies å være hans viktigste. De fleste vet vel at det er Hellboy og i løpet av de siste 16 årene har Mignola satset på kvalitet fremfor kvantitet når det gjelder denne serien. Det har blitt en del spin-offs, for eksempel de 11 samlingene med B.P.R.D.( Bureau of Paranormal Research and Defense), men de fleste Hellboy historiene blir fremdeles tegnet og skrevet av Mignola selv.
Siden jeg har glemt superpeanøttene hjemme så har jeg ikke ork til å ta fatt på alt som har med Hellboy å gjøre denne gangen, men istedenfor tenkte jeg å mimre litt igjen. Når en ser seg tilbake og ser hvor mye av ens liv som har vært styrt av tilfeldigheter kan en av og til lure på hva en skal med denne frie viljen. Ikke alle tilfeldigheter er like store eller betydningsfulle, men noen dem av gir en langt høyere positiv avkastning enn andre. Jeg har tidligere nevnt denne tredje beste av de tre platebutikkene på Sandnes. Nå har jeg kommet frem til senvinteren 1994 og butikkens opphørssalg. Det jeg ikke visste var at de i et forsøk på å tiltrekke seg nye kunder hadde begynt med tegneserier. Jeg var gått inn for å finne billige CD`er og så at de ennå var dyrere enn fullpris andre steder. Så tilfeldig gikk jeg forbi en hylle og der stod det amerikanske serier. Noen tidlige nummer av Spawn, den første samlingen med The Mask og en 7-8 nr. av John Byrne`s Next Men. Dette var etter at det hadde gått opp for meg at Byrne ikke var verdensmester i tegneserietegning. Allikevel, sulteforet som jeg var på nye tegneserier så kjøpte jeg dem og betalte mindre enn nedsatt pris. Av Next Men var det et cover av Frank Miller (nr. 17) og så kom jeg til nr. 21 og det var her Hellboy gjorde sin entre i tegneserieformatet. Før det var han vel bare skisser og ideer hos Mignola. Dette nummeret har nå en listepris på 200 dollar, gudene vet hvorfor. Det er noen få sider tegnet av Mignola og resten er det samme generiske forsøket på å være Jack Kirby fra Byrne`s side.
Om det skyldes usikkerhet fra Mignola`s side eller ei, men han fikk hjelp av Byrne med skrivingen til den første miniserien Seed of Destruction 1-4 (94). Den fikk jeg fatt i og ved en tilfeldighet hadde jeg skaffet meg et abonnement på Dark Horse Presents da The Wolfes of August plutselig dukket opp i 88-91 samme år. Selvfølgelig klarte butikken/Avalon å rote bort nr. 88 og ergo kjøpte jeg den fargelagte samlede utgaven året etter. Hellboy dukket opp i Michael Allred`s Madman nr. 5 i 1995. Det har jeg ikke fått tak i, men jeg har på følelsen av at det ligger og venter på meg i en eller annen bruktbutikk. Siste tilfeldigheten i forbindelse med Hellboy er når den samme butikken ved en feiltakelse sender meg Byrne`s Babe2. Her har Abe Sapien en gjesterolle. De neste årene var det bare å vente på at det skulle komme nye Hellboy serier, selv om det ble veldig mye venting.

P.S.

14.12. 09

Etter å sjekket i hylla hjemme så har jeg faktisk Madman nr. 5 med Hellboy og jeg hadde heller ikke kjøpt det brukt . Sånn er det å bli så mye eldre enn en var tidligere.

D.S.