torsdag 3. desember 2009

That`s really super, Superman (1)

Siden disse innleggene blir skrevet etter innfallsmetoden er det ikke altfor mye system i hva som blir lagt inn og i hvilken rekkefølge. Det er en viss mulighet til å søke i bloggen på navn eller titler, men søkemotoren er vel ikke helt i vater. Og da var det på tide å nevne hva dagens innlegg skal handle om. Jeg nevnte Grant Morrison og Frank Quitely`s All-Star Superman for noen innlegg siden, men tenkte først å skrive litt om Supermann og historikken. Supermann dukket første gang opp i Action Comics nr. 1, juni 1938. Skaperne av figuren var forfatteren Jerry Siegel (1914-1996) og tegneren Joe Shuster (1914-1992) og de hadde allerede i 1932 kommet opp med konseptet Supermann. Det tok forlaget, National Allied Publications (senere DC Comics), mindre enn et halvt øyeblikk å svindle disse to mennene for hva som siden er blitt til milliarder m.h.t. manglende økonomisk kompensasjon for opphavsrettighetene. I 1947 tok forlaget vekk navnene til begge opphavsmennene i alle Supermann utgivelsene og de dukket ikke opp igjen før 30 år senere. Et av det tyvende århundres største tyverier og begge ble til slutt avspist med smuler. Jeg har nevnt det før, men denne historien er glimrende gjenfortalt i Rick Veitch`s serie The Maximortal (King Hell Press).
I Norge ble Supermann først utgitt i 1952 under navnet Stålmannen. Det kom 25 nr. i løpet av perioden 1952-54. Så gikk det noen år og Supermann ble igjen utgitt fra 1966. Først av Se Forlaget, siden Williams Forlag som ble til Nordisk Forlag og så til Semic Forlag. Supermann ble utgitt regelmessig til og med 1991, hvor det var jevnt slutt. I perioden 1982-84 var serien en del av Superserien og fra 1987 en del av DC universet utgivelsene. Selv begynte jeg å lese og samle på Supermann i 1974-75 og var så heldig å få med meg noen av de beste historiene tegnet av Supermanntegneren over alle Supermanntegnere. Dette var Curt Swan (1920-1996). Han tegnet Supermann fra 1948 og frem til 1986 hvor han uten noen god forklaring ble fritatt for alle sine oppgaver på de forskjellige Supermanntitlene. En av de siste historiene han tegnet var Alan Moore`s Whatever Happened to the Man of Tomorrow fra 1985. Tilbake på syttitallet var Swan den ubestridte Supermanntegneren og de manusene han fikk var både originale og høyst underholdende. Så var det det faktum at en god ting varer jo ikke evig.
Fra og med sent syttitall og utover åttitallet ble historiene mer og mer banale. I Superserien hadde de opptrykk av serier tidligere utgitt på syttitallet. Et høydepunkt kom i 1985 hvor det var en historie tegnet av en rekke kjente tegnere, bl.a. Frank Miller og Wendy Pini. Og i 1986 nevnte Moore historie( som finnes i den utmerkede samlingen Et univers uten grenser, sammen med den andre Supermannhistorien Moore skrev og som ble tegnet av Dave Gibbons). Så ble det 1986 og John Byrne skrev og tegnet den tolv hefters serien The Man of Steel. Året etter ble Byrne gitt hele ansvaret for alle Supermanntitlene. Denne gjenopplivningen av Supermann brakte positive resultater og førte likeså godt til at Supermann døde en liten stund i 1993. Siden har det ene jippoet etter det andre avløst hverandre og det er ikke å komme bort fra at konseptet med Supermann i grunnen er ganske corny. Så var en fremme ved 2005 og All-Star Superman.

2 kommentarer:

Jo sa...

Takk for XTC-referansen i overskriften.
For ordens skyld: The man of Steel var på 6 nummer, ikke 12.
Det er kommet noen brukbare enkeltutgivelser med Supermann siden 1991, men det kommer du kanskje tilbake til.
Selv om jeg liker superserier har jeg alltid hatt litt problemer med Supermann. Han er rett og slett for super (både fysisk og psykisk) til at historiene blir interessante. Når han er sammen med andre helter (Batman eller flere) kan dette gi spennende kontraster, men på egen hånd blir han ofte for kjedelig og uovervinnelig.

l.g. sa...

Jeg er litt fornøyd med den. Blingsa en del m.h.t. antall hefter i Man of Steel serien, men det er jo fort gjort. Selv synes jeg Supermann er drepende kjedelig mesteparten av tiden og med til dels samme begrunnelse som deg. En annen ting er at jeg synes Supermantitlene er belemret med dårligere tegnere og forfattere enn f.eks. Batmantitlene. Jeg likte allikevel Alan Moore sin versjon av Supermann gjort riktig, når han skrev Rob Liefeld`s Supermann plagiat Supreme.