Det er uhyre sjeldent at jeg føler et behov for å skrive et etterord når det gjelder et tidligere innlegg. Nevnt utallige ganger tidligere, Grant Morrison er litt flink. Quitely innehar en smule talent. Hvordan All-Star Superman ender er, i en superheltserie sammenheng, så annerledes som en kan tenke seg. Den sentimentale delen blir kanskje den minst viktige. Igjen er det snakk om den kreative vulkanen Morrison er og den klisjeødeleggende lavaen han (i mangel av et bedre ord) spyr ut. Morrison har skapt sin helt særegne måte å skrive tegneserier på og han blir bare bedre og bedre. Jeg har nevnt det tidligere at når en har lest nok tegneserier har en tendens til å bli en smule blasert. Når det kommer til All-Star Superman legger jeg meg langflat i beundring. Etter å ha lånt begge samlingene på biblioteket ser jeg nå et helt klart behov for å inkludere dem i min egen samling. Nok en julegave fra meg selv til meg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar