H.P. Lovecraft brukte sin xenofobi/fremmedfrykt aktivt mens han skrev historiene som ble til Chtulhu-mytoset. Der blir en fortalt at vår verden ble, som en følge av at de eldre og ondere gudene ble fordrevet, skapt av restene fra tidligere tiders storhet. Det som skiller nåtid fra fortid er det edderkoppsvevtynne sløret som skiller vår virkelighet fra det ultimate marerittet. Der hvor de eldre gudene ennå våkent venter. 
I 1944 skulle nazistenes fullbyrde sin altomfattende plan, Ragna Rok. De hadde sett seg ut en klosterruin på en øde skotsk øy for å få den endelige bekreftelsen på at planen vil lykkes. De allierte har fått beskjed om at noe er i ferd med å skje og har sendt en styrke for å stoppe dette. Ritualet blir stoppet akkurat tidsnok til at det ikke blir fullbyrdet. Det en ender opp med til slutt er et merkverdig lite barn. Rød med antydning til horn, en normal arm og en som ser ut til å være kledd med en boksehanske fylt med murstein. Her starter historien om apokalypsemonsteret og etterforskeren i paranormale saker, Hellboy.
Dette er i korte trekk historien om Hellboy og hvordan han ankom vår virkelighet. Dette har regissøren Guillermo del Torro (Blade II ? og The Hobbit part 1 og 2) holdt fast og han bruker dette i den første Hellboyfilmen fra 2004. I det hele tatt er han en av de få filmskaperne som velger å holde fast ved den originale tegneseriehistorien og ikke finne opp figurene på nytt. Han skrev manuset til den første filmen. I Hellboy : The Golden Army fra 2008 kom han og Mignola sammen opp med historien og del Toro skrev manus. Ron Pearlman som Hellboy er glimrende og i det hele tatt er disse to filmene kanskje det mest vellykkede eksemplet på at tegneserier kan bli bra film. Siden jeg ikke har tenkt å skrive noe om handlingen i disse to, vil jeg bare anbefale dem. 
Til slutt er det en ting som har slått meg og det er at tegneserier er så mye stillere og actionscener på en papirside er mindre stressende, men her er det den gamle mannen som snakker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar