Argumentum Ad Nauseam II

Forrige innlegg var jeg kommet til og med hefte nr. 46. Denne gangen begynner jeg med historien Royal Blood (52-55 og samlet i Hellblazer : Bloodlines). Her er det snakk om den britiske kongefamilien og demonen som i sin tid besatte Jack the Ripper. Constantine har kommet seg etter den nær fatale lungekreften, flyttet sammen med Kit og er tilnærmet så lykkelig det er mulig for ham å være. Ergo er tiden inne for bli viklet inn i en sak som dette. Uten å røpe noe mer av handlingen så er det lov å nevne at Ennis har like stor respekt for de kongelige som han har for kirken. I en scene har han et møte med, jeg tror det prins Andrew, i en uhyre fasjonabel klubb. Prinsen sniffer i seg et par striper med kokain og Constantine forteller ham at det egentlig var det lille som var igjen av asken til hans avdøde onkel Lord Mountbatten (sprengt i luften av IRA i 1979). Ustyrtelig morsomt siden jeg og får mindre og mindre til overs for ideen om at det er nok å bli født inn i et embete.
Det som syntes klart på denne tiden var at jeg begynte å bli utrolig lei av Will Simpson`s tegninger. Da ble jeg bønnhørt med at Guys and Dolls (59-61 også i samlingen Bloodlines) ble den siste Hellblazer historien han tegnet. Her har demonen Ellie og engelen Tali møtt hverandre på tross av de helt klare skillelinjene, det i teorien er, mellom himmel og helvete. Møtet har avstedkommet et svangerskap, som er i ferd med å fullbyrdes, og de banker på herbergets dør og treffer vår helt Constantine. Denne ideen om en forening av himmel og helvete brukte Ennis også i Preacher. Første gangen går det ikke så bra. Tali blir drept og ”barnet” hadde visst Noen bestemt ikke hadde livets rett. Å si at Ellie er hevnlysten er vel unødvendig, men der står det nå. Her ender Guys and Dolls og dette er som første akt i historien Fear and Loathing, som jeg skal skrive om i neste innlegg av argumentum ad nauseam.

Til sist må jeg nevne at forsidene fra og nr. 52 blir malt av Glenn Fabry (Slaine, Neil Gaiman`s Neverwhere, alle coverne til Preacher) og det gjør en stor forskjell.