Jeg har nevnt Argentina i minst et par innlegg tidligere ( blant annet det om Hugo Pratts opphold i Argentina. Og hvor jeg er så på etterskudd når det kommer til å skrive videre om hans serieproduksjon. Det kommer, det kommer kanskje ?) og det finnes ikke noen tvil om at dette landet har fostret, og fremdeles kommer opp med, noen av de mest spennende tegneserieskaperne innenfor mainstream tegneserier. Her er det en gylden mulighet til å begynne å liste navn, men sånn blir det ikke denne gangen. I stedet hadde jeg tenkt å konsentrere meg om en enkelt serieskaper. Carlos Trillo ble født i Buenos Aires i 1943 og debuterte som tegneserieforfatter bare 20 år gammel. Siden kan produksjonen hans sies å være rimelig variert m.h.t. valg av temaer. Noen av dem han har samarbeidet med er :
Horacio Altuna (nå mest kjent for sine mer vovede serier),
Eduardo Risso (100 Bullets og med Trillo : Video Noire og vampyrserien Den Udødelige, hvor bind 1 ble utgitt på norsk av forlaget Westwind. De har også laget sin egen versjon av Vindens Passasjer og hvor de setter fokus på slavenes situasjon, Fulu, som har kommet ut i fem album på dansk) Juan Gimenez er kanskje en av de mest kjente tegneserietegnere/malere fra Argentina de siste 30 årene og kanskje mest kjent for sitt samarbeid med Alexandro Jodorowsky med albumserien Metabaronernes Kaste. Her har Gimenez malt 8 album. Han har tidligere samarbeidet en rekke ganger med med Trillo. Det eneste utgitt av Gimenez utgitt på norsk, hvis jeg husker riktig, kom i Comix 1983/4. Walter Fahrer (Utgitt på norsk : Cobalt i Tempo, Harry Chase i Supertempo og Helgenen og Gato Montes. Sistnevnte er en westernhistorie fra den argentinske pampasen utgitt på norsk i Caliber) Og Jordi Bernet (Torpedo 1936 m.m. Han er også den eneste spanjolen blant dem. Flere av seriene disse laget sammen kom i sin tid i Magnum. Bernet og Abulis Torpedo har blitt utgitt på norsk i en rekke forskjellige blader).
Nå har jeg ikke tenkt å ta for meg hele Trillos forfatterskap, men bare noen få album utgitt på norsk. Disse er tegnet av Domingo Roberto Mandrafina også han fra Buenos Aires. Titlene er Peter Kampf fra 1991 og utgitt på det lille og fort glemte forlaget, i tegneseriesammenheng, Folkeforlaget (senere i Magnum) og Dragger. På dansk er det kommet to album av Dragger og disse ble igjen utgitt på norsk i svarthvitt i Magnum.
Dragger er en road trip gjennom et landskap preget av all for mye global oppvarming, en forhåndsvisning av vår alles fremtid. Kanskje ikke den mest nyskapende settingen, men Trillos historie og Mandrafinas tegninger blir dette originalt så det holder. Tre umake mennesker som foretar noe som kan ligne en vedvarende vading gjennom sand. Peter Kampf er historien om hvordan den nokså ukjente stripetegneren A. Hitler og hans stripeserie plutselig får stor politisk betydning i et 50-talls USA, hvor 2. Verdenskrig aldri ble utkjempet, og tilsvarende Joe McCarthy`s våteste drømmer. Kommunisthat, rasisme, generell fremmedfrykt og en stadig mer totalitær stat. Vår hovedperson kommer nærmere sannheten om denne stripetegneren og blir bl.a. oppsøkt av en viss Goebbels. Det er vel ingen overraskelse at denne serien har ingen happy ending annet enn for de med et politisk syn som på det nærmeste er ulovlig i Norge, men vel verdt å lese. Noe som kjennetegner alle de seriene jeg har lest av Trillo.
2 kommentarer:
Også når det gjelder tegneserier er Argentina mer "europeisk" enn andre latinamerikanske land.
Du har utelatt det som sannsynligvis er den mest kjente Trillo-serien for nordmenn:
Spaghetti Brothers (tegnet av Mandrafina) har vært med i praktisk talt hvert eneste nummer av Agent X9 de siste årene.
Den Udødelige er utgitt i 4 album på engelsk som "Boy Vampire".
Trillo har også samarbeidet med både Alberto og Enrique Breccia (far og sønn). Med Enrique laget han bl.a. Alvar Mayor der et album er utgitt på dansk.
Ellers er jo Trillos produksjon svært variert: serier for barn (Red Moon, tegnet av Risso, minst 3 album på engelsk), krimkomedie (Merdichesky, album på dansk tegnet av Altuna) og positiv (hvis det er mulig?) fremtidsdystopi (Den sidste chance, også på dansk og tegnet av Altuna). Både på dansk og engelsk er det kommet enda flere Trillo-serier, og de fleste holder høy kvalitet.
Den innlysende grunnen til at jeg glemte Spaghetti Brothers er at jeg har ikke lest Agent X-9 siden 97-98. Det ringte allikevel en liten bjelle, men for sent. Det Alvar Mayor albumet har jeg og jeg visste at det var skrevet av Trillo, men tegneren hadde jeg glemt. Jeg hadde også Den sidste chance og en liten håndfull til av Trillo/Altuna eller bare Altuna, men denne, meget hatede og ikke huskede, noen lånte dem og leverte dem aldri tilbake. Den siste chance var i svarthvitt og ganske tykt ? Jeg husker bare at jeg hadde store problemer med å lese det ferdig fordi det ikke var det jeg hadde mest lyst å lese der og da. Også var det Risso. Han har da en voldsom produksjon av album etterhvert, for ikke å snakke om de 100 heftene av 100 Bullets ?
Legg inn en kommentar