Tegnere jeg liker å mislike og allikevel har lest altfor mye av (4)

Graham Ingels ble født i 1915 og gikk bort i 1991. Han debuterte tidlig som illustratør og var en av de første tegnerne Bill Gaines ansatte når han overtok forlaget E.C. Comics i 1947. Etter å ha tegnet noen få western og romantikkserier ble det klart at Ingels og hans tegnestil var best egnet for skrekkserier. Så talentfull var han at han snart fikk tilnavnet Ghastly og fra og med 1952 signerte han seriene bare med det. I årene fra 1950 og frem til 1955, hvor E.C. Comics legger ned alle skrekktitlene sine som følge av den politisk korrekte dusten Fredric Wertham og hans bok Seduction of the Innocent, kongresshøringen om tegneserier og tegneserieindustrien og the Comics Code, har Ingels sin storhetstid. Han er fast tegner i Tales of the Crypt og hovedtegneren for The Haunt of Fear. I Haunt of Fear introduserer han den gamle heksen og hennes Witch`s Cauldron. Hennes oppgave er å introdusere hvert enkelt heftes hovedhistorie og som igjen er tegnet av Ingels. Etter 1955 virker det som om Ingels er blitt type casted som horrortegner og han får større og større problemer med å få arbeide som tegner. Til slutt gir han opp og begynner rundt 1960 som tegnelærer. Han fortrenger alt som har med tegneserier å gjøre og vedkjenner seg ikke dette igjen før noen få år før hans død. Fra 1987 til 1994 kom det til sammen 53 hefter av bladet Iskalde Grøss ut på norsk. Her ble serier fra E.C. gitt ut, men i svarthvitt som ikke gjorde seriene bedre enn originalene. Det kom også to album med farger og etter Iskalde Grøss gikk inn ble en del av historiene gjenutgitt i syv pocketbøker. I heftet Iskalde Grøss kan en godt si at Ingels i høyeste grad er tilstede. Og en kan også si at med hans spesielle tegnestil blir hans serier de som lider mest av de manglende fargene. Og her er jeg også ved det jeg har å utsette på Ingels. Det sier seg selv at skrekkserier skal være skumle og skrekkelige, men skal det være sånn at tegningene er skrekkeligere enn historien. Med min kapasitet for lettere selvplaging har jeg fått lest en god del av hans historier. Det har ikke vært lett å finne noen formildende omstendigheter som kunne hjelpe meg med å sette mer pris på hans serier. Det beste jeg kan komme på er at han har inspirert mange senere tegnere og da i særdeleshet en av favorittene, nemlig Berni Wrightson (Freak Show og Swamp Thing m.m.). Siste tegner er spanjolen Enrique Badia Romero.