tirsdag 22. juni 2010

Idz been a long day ona louzy planet (sitat fra 1996)

Kunsten
Hvem er det
å gå på
hjemmebesøk til ?
Av og til kan en lure på hvor tilfeldig tilfeldigheter egentlig er. Noen ganger kan det virke som at de 90 til 95 % av en hver dags sanseinntrykk vi fortrenger lurer seg inn i underbevisstheten og dukker opp igjen som tilfeldigheter eller pussige sammentreff. Vel, jeg er vel ikke den som sitter med svarene på dette, men innimellom er det lov å være litt undrende. Denne helgen satt jeg og bladde gjennom de tidligste av Heavy Metal utgivelsene mine. Det eldste jeg har er desember 1977, så noen få fra 1978-79 og ingen fra 1980. Fra og med midten av 1981 har jeg klart å få kjøpt hvert månedlige hefte. Dette var en helt uvesentlig informasjon, men det var når jeg kom til disse heftene fra 1981 at jeg igjen leste serien 1996. En merkelig science fiction serie fra en, for oss, nær fortid. Serien kom på fransk i 1978 og var tegnet og skrevet av Chantal Montellier(født 1947). Dette var også hennes første album og hun hadde også tatt seg bryet med å skape sin egen versjon av fransk. En guttural, vulgær og veldig forenklet utgave. Nå har jeg ikke lest den franske versjonen, men den engelske oversettelsen var beinhard å forstå. Jeg har aldri fått lest hele denne serien, jeg har faktisk litt av den på svensk, så jeg kan ikke si annet enn den var virkelig original når den kom og den har ikke tapt seg mye på den tiden som har gått siden. Den eneste hele serien jeg har lest av Montellier er Shelter(1980) som kom på dansk i 1985. Jeg var så heldig at jeg fikk kjøpt det og det er et av de bedre science fiction album jeg har lest. De som har greie på det mener at Montellier på denne tiden tegnet som en ung Jaques Tardi og det er jeg for så vidt helt enig i. Bare at hun gjorde det så mye bedre. Historien i Shelter begynner med at bombealarmen går og det er snakk om den vi var redd for å høre under hele den kalde krigen. Hovedpersonene, et ungt par, søker ly i tilfluktsrommet i et supermarked. Sammen med de andre som rakk hit prøver de å organisere et post tredje verdenskrig samfunn inne i dette kjøpesenteret. Resten blir en realistisk og deprimerende beskrivelse av den menneskelige natur. Etter dette forsvinner Montellier av syne for meg, mens hun hjemme i Frankrike utgir en rekke album og etablerer seg som en av de store innenfor seriesjangeren. Så var det dette med tilfeldigheter. Når jeg kom på jobb i dag kom noen og la den norske oversettelsen av tegneserieroman utgaven av Franz Kafkas Prosessen på pulten min. Adaptert av David Zane Mairowitz og som tidligere har samarbeidet med Robert Crumb på biografien Kafka for nybegynnere/Kafka. Jeg husker å ha bestilt denne for en stund siden og først nå ser jeg at tegneren er Chantal Montellier ( http://chantal.montellier.free.fr/index2.htlm ). Prosessen er en bok de fleste skulle ha lest, mens bare et fåtall virkelig har. Selv har jeg bare sett en fjernsynsteaterutgave av boken. Når det gjelder Montelliers tegnestil så har den forandret seg på disse 25 årene. Nå er den veldig realistisk, til tider nærmest fotorealistisk, og med mykere linjer enn det som var tilfelle tidligere. At serien er gjort i svarthvitt vil si at den kler historien enda bedre. Det er i grunnen beundringsverdig at det bitte lille forlaget Minuskel tar på seg å utgi denne tegneserien på norsk. Pluss at de gjør norske tegneserie interesserte en kjempetjeneste.

2 kommentarer:

astridterese sa...

Jeg leser mye mer tegneserier etter at jeg begynte å følge med på bloggen din! (Heldigvis er jeg bibliotekar og kan derfor bestille dem selv, rett fra Stavanger) Nå er jeg midt i Sandman serien av Neil Gaiman og etter det skal jeg begynne på Promethea. Så takk for mange gode tips!

l.g. sa...

Velbekomme !