Kongen, prinsen og talismanen

Hverdagstrim

Føttene går deg
Lenger enn fra Marathon
Der du ligger
Og blir tråkket på

En bruker ni-ti måneder av et år til å lengte etter sommeren og når den endelig kommer innser jeg nok en gang at det å være overvektig, i dårlig form og et år eldre er en stadig dårligere kombinasjon i ”sommervarmen”. Etter lange og utmattende dager på jobb, med en varierende grad av dehydrering, forsvinner overskuddet til å lese og skrive om tegneserier. Noe som igjen faller sammen med en dalende interesse for å lese om disse på bloggen. Derfor er det en mulighet for at innleggene kan bli mer sporadiske i løpet av det som er igjen av sommeren. En får vel se… Jeg har bare lest en bok av Stephen King og ellers sett et utall av filmer basert på dem. Denne ene boken var Four Past Midnight med bl.a. sin oppbyggelige historie om bibliotekspolitimannen. Når det kommer til Peter Straub er det en forfatter jeg med vilje har ignorert. Sammen har disse to skrevet The Talisman(også oppfølgeren Black House og en tredje er ventet neste år). En murstein av en bok og nå adaptert til tegneserie. Forfatteren Robin Furth (King`s personlige assistent) og tegneren Tony Shasteen har tatt på seg ansvaret for å fullføre denne ganske omfattende oppgaven. Til nå har den første, av i alt fire, bøker kommet og denne har tittelen The Talisman : The Road of Trials. Hovedpersonen er den meget unge Jack og året er 1981 i California. Han mistet sin far seks år gammel og nå har moren fått diagnosen uhelbredelig kreft. Fra han var liten har Jack å dagdrømme seg bort til helt andre steder rent fysisk. Det viser seg at det kunne hans far også. Å veksle mellom vår virkelighet og The Territories, hvor magien er virkelighetens rettesnor. Vår helt blir nødt til å krysse kontinentet p.g.a. sin søken. Denne gangen fra øst til vest og også gjennom The Territories for å kunne finne talismanen som kan kurere hans mor.
The talisman. Vol. 1
Jeg likte faktisk denne historien med sin blanding av hverdagsliv og fantasy. En slags urban fantasy som har gjort bl.a. Charles DeLint kjent. Tony Shasteen er for meg en helt ukjent tegner og allikevel overbeviser han. Siden jeg ikke har lest boken kan jeg egentlig ikke uttale meg om jobben til Robin Furth, men det virker som om hun har tatt kontroll over teksten og ikke latt den kvele de enkelte rutene. Det eneste aberet er at siden dette er begynnelsen på en fantasy-historie er det veldig mye informasjon til å begynne med og det kan skape litt forvirring. For å få svar på disse spørsmålene er bare en av grunnene til at jeg ser frem til å lese resten av serien.