Å trø vannet mens en venter på å gå videre

Min generasjon
Var uten meg
Hvorfor gir
Så mange svar

Det har vært nevnt få nye tegneserietitler i denne bloggen på en stund(det var det der med det relative). Det skyldes i hovedsak transportarbeiderstreiken. Det og at jeg fra 11.06. igjen lider av VM i fotball psykosen. Den inntreffer rimeligvis hvert fjerde år med en mildere utgave hvert EM. Det blir så lite tid å lese serier når det er så mange kamper, resultater, uviktige detaljer og alle de tilnærmede meningsløse diskusjonene en skal delta i, holde rede og følge med på. Kommer en ut i juli er det Tour de France og det gir en bedre mulighet for å lese det nye jeg burde ha lest tidligere. Når det så kommer til stykket er jeg ikke spesielt interessert i idrett.

Jeg har nevnt muligheten det er å kjøpe serier i bruktbutikker og denne serien er et av de beste kjøpene en kan komme over. Serien det er snakk om er Thriller og det kom 5 nummer i 1989 og 5 i 1990. Jeg var innom og sjekket på Bytteboden.no og der var prisen 20 kroner pr. hefte. Så for 200 kroner får en følgende serier : Howard Chaykin : The Shadow : Blood and Judgement 1-4
Howard Chaykin : Blackhawk 1-3
Mike Grell : Green Arrow : The Longbow Hunters 1-3
Gerry Conway/ Jose Luis Garcia Lopez : Cinder and Ashe 1-4
Denny O`Neill/Denys Cowan, Rick Magyar : The Question 1-10 Hadde disse ennå vært å få tak i samlede utgaver ville en ha måttet betale minimum 100-150 for hver bok. Så kan en spørre hva skal en med disse noe tilårskomne seriene. Med unntak av Cinder and Ashe har jeg muligens besvart det tidligere i bloggen. Allikevel er det vel ingenting i veien for en gjentagelse, men det får vente til neste innlegg eller der omkring. Disse seriene er også representanter for det kreative løftet DC foretok på 80-tallet og som gjorde at de ble det mest interessante forlaget av de to store. Noe de siden har fortsatt med å være. Dette var også en type serier hvor DC begynte å få kalde føtter og innførte merkingen Suggested for Mature Readers. DC hadde tidligere prøvd å utsette Alan Moore`s Swamp Thing for den samme type sniksensur og mislyktes i en periode. DC fortsatte allikevel å merke serier på denne måten og oppnådde at tre av de største serieskaperne tilknyttet forlaget forlot dem(Moore, Frank Miller og Howard Chaykin). Chaykin var den som først vendte tilbake. Miller noen år senere og Moore via omveier. Den samme merkingen har en hatt i Norge siden tidlig 80-tall. Først kunne en tro at det var for å gjøre et mer modent publikum oppmerksom på at seriene kunne leses av disse. Senere ble det helt klart at dette også var sensur, eksempler er utgivelsene av Top Cow`s The Darkness og Witchblade. Begredelige serier laget for fjortiser og hvor det eneste voksne ved dem er graden av kynisme en blir presentert for i serien og av serieskaperne. Så hva ville en sagt hvis det samme systemet hadde blitt innført når det kom til skjønnlitteratur ?