1. del av det foreløpig siste avsnittet i Fra en lat mann dagbok

Påsken begynner å bli et vagt minne og jeg klager ikke. Før jeg helt glemmer det skal jeg bare nevne de siste tegneseriene som ble lest mens hverdagen glimret med sitt fravær. Bladet Gigant har blitt utgitt i tre omganger her i Norge. Fra 1969 til 1971(8 utgivelser), fra 1975 til 1985(70 utgivelser) og siste gang fra 2000 til 2005(25 utgivelser). Det har alltid vært et blad med fylt med superhelter. Frem til 1985 var Lovens Voktere/Justice League of America et nesten fast innslag. Fra 2000 ble det gjort plass til Team-up historier og crossovere. Eksempler på dette er Superman versus Terminator, JLA møter Witchblade og Batman møter Daredevil. Til slutt kom seriene Batman : Hush, Superman : Birthright og Mark Waid og Alex Ross` Kingdom Come. Jeg kjøpte nylig nr. 3 og 4 2002 og leste disse litt på trass. Nr. 3 var Green Lantern vs. Aliens. Alien-filmene er bra, men seriene basert på dem er oppskriftsmessige like. Dette på tross av at det er kompetente Dark Horse Comics som gir dem ut. Med denne fire hefters miniserien hadde forfatteren, Ron Marz, lånt vel mye fra originalen fra 1979 og resultatet ble deretter. For å gjøre det hele mer spennende mister Green Lantern ringen sin i kampen mot disse monomane E.T.`ene og blir nesten litt forelsket i en, tilsynelatende kvinnelig, androide. Rick Leonardi tegner det hele greit nok og en trenger å ha lesestoff på badet også. Ellers må jeg si at jeg gleder meg litt til Green Lantern filmen med Ryan Reynolds i hovedrollen(norsk premiere 05.08. 2011). Nummer 3 var som de fleste crossovere/team-ups pleier å være. Superhelter møter hverandre for første gang og den mest naturlige måten å bryte isen på er med en slåsskamp eller flere. Her var det til gjengjeld to historier. JLA/WildC.A.T.S. skrevet av Grant Morrison og tegnet av Val Semeiks. Dette enkeltstående hefte kjøpte jeg faktisk når det kom ut i 1997. Det var på denne tiden Morrison satte seg fore å oppdatere og til en viss grad også revolusjonere Justice League of America. Dette lykkes han med over all forventning, men denne historien var et av unntakene. Både WildC.A.T.S. og Gen 13 var en del av Jim Lee`s Wildstorm. Først en del av det opprinnelige Image Comics, så solgt til DC og i fjor ble det lagt ned og noen få serier ble beholdt som en del av DC universet. Gen 13 dukker opp i historie nr. 2 og her møter de Fantastic Four. Å lese serier med Fantastic Four er som å oppleve at tiden står stille. Det er ingenting som forandrer seg. I dette tilfellet er det en positiv ting. Gen 13 derimot har ikke tålt tidens tann like godt. Denne påtatte (allerede da) lissom hipheten en forbinder med 90-tallet er kvelende til stede og da er det et gledelig lyspunkt at den er tegnet (og skrevet) av Kevin Maguire. Han tegnet Justice League International, skrevet av J M DeMatteis og Keith Giffen på sent 80-tall. Senere gjentok disse tre suksessen med miniseriene Formerly Known as the Justice League(04) og I Can`t Believe It`s not the Justice Leaugue(05). De fire samlingene med JLI og miniseriene er å få lånt på biblioteket og anbefales på det varmeste. Gen 13 vs. Fantastic Four er et 52 sider langt one-shot og starter med at Gen 13 er på besøk i New York, de bor til vanlig på vestkysten. Samtidig får jorden besøk av et vesen fra en annen dimensjon. Dette medfører at Reed Richards ser seg nødt til å undersøke. Et av medlemmene av Gen 13 har et kjæledyr med en ikke-jordisk tilhørighet og denne reagerer på dette uventede besøket med å vokse seg til King Kong størrelse og skape like store problemer for myndighetene(det samme gjør selvfølgelig motparten også). Spider-Man har en liten gjesteopptreden. En del misforståelser og bataljer senere og det hele ender til slutt minnelig. Noe en har lest hundre ganger før, men Maguire er slik en forbannet god tegner at det allikevel er verdt det. Noen har også hevdet at Gen 13 er et direkte plagiat av Marvel`s X-Men, men det kan da umulig stemme. Og dermed gjenstår det bare å fortelle om de kjekke seriene jeg leste denne høytiden.