Er frelse universell ?

Det en kan si om coveret til Doug TenNapel`s Black Cherry er at det må være inspirert av de klassiske EC Comics utgivelsene på tidlig 50-tall. Hvor det kan synes at han har blandet tegnestilene til Graham Ingels og Jack Davis. Det at det sikkert er basert på et helt spesielt cover synes også å være nærliggende, men det har jeg ikke funnet ut av. Coveret lover en også en historie med sex, vold og det overnaturlige. Litt lite av det første, mye mer av det andre og med det overnaturlige blir det mer snakk om det religiøse. Hovedpersonen, Eddie Paretti, er en skurk som ikke ville vært medlem av Tony Soprano`s gjeng lenge før han hadde fått et intimt kjennskap til havbunnen. Han har nemlig ”lånt” penger av sin egen boss. For å kunne betale disse tilbake tar han på seg et oppdrag for en konkurrerende boss. Nemlig å stjele et lik fra sin egen sjefs kjeller. Så sagt, så forsøkt.

Etter å ha lykkes viser det seg at det er ikke noe lik, ei heller er det født i vårt solsystem og på toppen av det hele har det fått navnet Harold. Han gjemmer denne E.T.`en hjemme og blir først oppsøkt av fader McHugh, forstanderen for barnehjemmet han vokste opp i, og hans kvinnelige medhjelper. Denne minner Eddie veldig om hans store kjærlighet, stripperen Black Cherry, som forsvant ut av livet hans uten at han fikk muligheten til å fortelle henne hva han virkelig følte for henne. Det viser seg at Harold har vært under opplæring av fader McHugh før han ble kidnappet ev Eddie`s boss. Så begynner en heseblesende historie hvor disse fire jaktes på av to forskjellige gjenger og hvor demoner også viser veldig stor interesse for Harold. Med denne serien klarer TenNapel å gjennomføre en beundringsverdig balansegang mellom det uvørent blasfemiske og det troverdig religiøse. Serien er morsom, spennende og gir allikevel grunn til ettertanke når det kommer til flere spørsmål. For eksempel : Hvilket forhold til gud ville en fremmed sivilisasjon ha ? Serien er i svarthvitt. Noe som passer innholdet fortreffelig. Tegningene er grovskårne og meget ”grafiske”. Dette er nok en serie av TenNapel hvor jeg lar meg imponere og hvor han ennå en gang får vist hvilken allsidig tegneserieskaper han vitterlig er.