mandag 4. april 2011

Eventyrene en aldri glemte

Hvor ble alle heltene av sang Jan Eggum, som i motsetning til de flestes oppfatning, faktisk er virkelig morsom. Det beste eksempelet er hans sang Blå bananer. Tilbake til heltene. De dukket opp i hopetall hos National Comics, Fawcett Comics og senere Marvel Comics fra slutten av 30-årene. Og, nesten uten unntak, var de alle amerikanske. En av dem var den mest amerikanske av alle, Captain America. Han dukker opp i The Ultimates, skrevet av Mark Millar, hvor han sloss mot en av sine argeste fiender, nazisupersoldaten (som egentlig er en alien) og en av kommentarene hans er at A`en på hetten hans ikke står for Frankrike. For alle vet jo at franskmenn er feige ?
Vel, når det kommer til utviklingen av tegneserien ble det de franske som først kom ut av puberteten. Og deres helter hadde ikke behov for å ha undertøyet på utsiden av klærne. En av disse har jeg alltid hatt veldig sansen for. Bernard Prince ble skapt av forfatteren Greg og tegneren Hermann og dukket første gang opp i bladet Tintin 04.01. 1966. På norsk ble han først utgitt i Tempo. I perioden 1979-81 ble det også gitt fire album. Senere ble de fleste historiene tegnet av Hermann gitt ut i svarthvitt i Magnum. Flere av de helt tidlige og kortere historiene ble trykket i James Bond. Her er Prince agent for Interpol og vi blir fortalt hvordan han treffer de to andre viktige personene i serien, Djinn og Barney Jordan
Djinn er en foreldreløs gutt, som senere ut i serien blir adoptert av Prince, og som livnærte seg på gata. Jordan er en typisk sjømann, en klisje så det holder, røff på en godmodig måte, glad i en dram og har en egen evne til å havne i slåsskamper. Begge er mannskap på Prince`s båt Cormoran. Dette er en liten lastebåt med utseendet til en yacht og som fører besetningen fra det ene eventyret til det andre. Det pussige er at i de albumene som har kommet foregår veldig lite av handlingen til sjøs. Ørkener, sumper og flyktende fra skogbranner er handlingen i tre av dem. Selve historiene har noe guttebokaktig over seg og allikevel er de ikke ment bare for barn. De kan kanskje sammenlignes med Tintin, men det at Barney Jordan er en mye mer realistisk karakter enn kaptein Haddock. Og Bernard Prince blir det antydet har et mulig sexliv i motsetning til …… Også det at Gregs historier er milevis bedre enn noe Herge skrev. Hermann var en av favorittegnerne mine når jeg vokste opp og i denne serien, som i Red Kelly som han og Greg også laget, briljerer han. En blir tatt med til eksotiske steder og får se våre helter takle de største farer. Det har kommet ut i alt 18 album og av dem har Hermann tegnet de tretten første og det attende som kom i fjor. To andre tegnere har og vært involvert. Dany(Daniel Henrotin) overtok for Hermann og det eneste jeg vet som er kommet på norsk av ham var albumet Ekvator som ble gitt ut i Magnum. Etter det tegnet Aidans (Édourd Aidans) to album og han er kjent for Tempo-lesere med seriene Familien Franval, Tony Stark og Tonga. Det som slo meg nå er at Bermard Prince er jo ikke franskmann.

3 kommentarer:

Jo sa...

Jeg er ikke sikker på om Bernard Princes nasjonalitet nevnes i historiene, men selve serien må utvilsomt regnes som belgisk. Alle opphavsmennene og bladet den ble publisert i kommer fra Belgia.

Bernard Prince er et av få eksempler på en albumserie som er gitt ut kronologisk i Norge mens den i Danmark og Sverige kom i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge. Men mens man i Norge altså sluttet etter de fire nummer har man i Danmark gitt ut alle Hermanns historier (inklusiv den fra 2010).

Greg er en av få utenom Hergé som har skrevet Tintin-historier. I en periode der Hergé slet med inspirasjonen ble Greg hentet inn for å skrive manus til nye Tintin-historier. Manus til et album var vel mer eller mindre ferdig, men ble etter at noen sider var skissert ferdig ble prosjektet avbrutt. Senere skrev Greg manus til tegnefilmen "Tintin og Hajsøen" som også er gitt ut som eget album i flere land (men ikke i Norge). Etter Hergés død var det snakk om å gjøre fullføre Gregs gamle historie, men enken sa nei etter råd fra Benoit Peeters (Tintin-ekspert og forfatter av den briliante serien "Hemmelighetsfulle byer"). En illustrasjon fra Greg-historien er med i galleriet på innsiden av Tintin-albumene.

Av Dany er det på norsk også gitt ut to album med manus av Van Hamme, I dødens skygge (het vel "Historie uten helt" når den gikk i Tempo) og første nummer av Kløver Knekt (der det vel ble gitt ut tre historier i Tempo). I 2007 kom også På sporet av Dracula, skrevet av Hermanns sønn Yves H.
På dansk har det også kommet 5 album av den sjarmerende barneserien "Oliver og Colombine" (skrevet av Greg) og en del humoristiske erotiske album.

l.g. sa...

Jeg roter i grunnen ganske mye med å holde rede på hva som er belgisk eller fransk. De utgis på fransk og det holder for meg. Det eneste kjennskapet en gjennomsnitts amerikaner synes å ha til Belgia er Belgian Waffles. Jeg visste det var noe spesielt med Haisjøen siden jeg likte den bedre enn de andre Tintin-historiene. Leste den i Tempo.

P.S.
Den Francois Schuiten historien jeg nevnte var Aux médianes de Cymbiola med Claude Renard.
D.S.

Jo sa...

Å skille mellom franske og belgiske serier er ikke så enkelt. Hvis man skal prøve seg på en regel må det være at serier for barn og unge som oftest er belgiske mens serier for voksne er franske. Det finnes selvsagt en masse unntak, men det gir nok en større treffprosent en å regne med at alt er fransk.

Av de mest kjente fransk/belgiske seriene i Norge er Tintin, Sprint, Viggo, Smurfene og Lucky Luke belgiske (sistnevnte riktignok med fransk forfatter i sin beste periode) mens Asterix er fransk. Blueberry må vel regnes som fransk/belgisk da opprinnelig forfatter og tegner kom fra hvert sitt land.

Også en rekke andre albumserier utgitt i Norge er belgiske som f.eks. Yuko Tsuno, Blåjakkene, Sammy, Clifton, Jeremiah og Canardo.

De belgiske seriene vi her snakker om kommer omtrent utelukkende fra den fransktalende delen. Det betyr altså at denne tegneseriestormakten ikke har en større befolkning enn Norge. Mildest talt imponerende.

Belgias sterke posisjon skyldes nok, i tillegg til Tintin, at de har hatt sterke forlag. Fire magasiner anses ofte som de viktigste for publisering av fransk/belgiske serier for barn og unge: Spirou, Tintin, Pilote og Vaillant/Pif Gadget (som nok holder lavere kvalitet enn de øvrige). De to første er belgiske og det siste fransk, alle primært med serier fra eget land. Pilote er fransk men med en mer jevn fordeling av bidragsytere fra begge land. Bare Spirou utgis fremdeles; de andre gikk inn rundt 1990. Tempo hentet serier primært fra Tintin og Pilote.