Ennå en dag

For noen uker siden ble jeg ennå eldre og kan nå virkelig sette pris på den humoristiske serien L'homme au chapeau mou / Mannen med den myke hatten. Hvor hovedpersonen er en middelaldrende, sjåvinistisk og dypt konservativ utgave av noe som skal ligne en mann. Hans mange betraktninger tiltalte meg allerede som ung siden jeg muligens ble født middelaldrende. Nå ignorerer jeg satiren og er mer og mer enig med ham. Som så mange av de virkelig bra seriene jeg leste helt tidlig på 80-tallet ble denne også trykket i Serie Spesial. Det tok en stund for jeg fant ut hvem tegneserieskaperen var og navnet jeg fant var Tartempion. I dag var jeg tilfeldig inne på Lambiek.net og slo opp dette navnet og det viser seg å være et pseudonym for franskmannen Claude Lacroix(født 1944).Ikke at det er noe oppsiktsvekkende med det annet enn at han har jobbet som journalist, begynte sin profesjonelle karriere i 1964, har jobbet for bl.a. Pilote og Metal Hurlant og at Lambieks artikkel om ham er vel kort. Det jeg ikke visste før i dag er at han har samarbeidet med en av Belgias fineste serieskapere, Francois Bourgeon. Dennes to serier, Vindens Passasjerer og Skumringens Venner, har jeg nevnt tidligere i bloggen. Hans tredje store serie (hans Brunelle et Colin er det bare kommet to av på dansk av i alt 7(?) og jeg har bare det første albumet) er Cyanns Saga. Her har Lacroix skrevet manus til de, til nå, fire albumene pluss et leksikon om Cyanns univers. Et pussig sammentreff var det at to så vidt forskjellige favoritter har samarbeidet. En annen produktiv ting jeg gjort i dag er å gå gjennom listen med Vertigo`s utgivelser (ingen utgivelser før 1993) og se hvor mange av dem jeg har enten som hefter eller hefter samlet i samlinger. En slik nerdete tvangshandling light faller meg naturlig og jeg har alltid likt å telle. Det samlede antallet var litt høyere enn jeg trodde og vil være ennå en grunn til å klage når jeg skal flytte neste gang. Og dette har alt i alt vært en produktiv dag på jobb.