Pat Mills er kanskje den, ved siden av John Wagner(Judge Dredd, A History of Violence som nå kommer i nytt opplag m.m.), som hadde fortjent større internasjonal anerkjennelse av de britiske tegneserieforfattere. Han var den som sørget for at britiske serier på 70-tallet gikk fra å være gutteromsdrømmer og ble så mye, mye mer med titler som 2000 AD, Toxic og Crisis for å nevnt noen av de titlene han har vært med å lansere. Mills skriver nå album for det fransk-belgiske markedet sammen med langvarig samarbeidspartner Tony Skinner. Jeg har lest noen av disse,tegnet av Oliver Ledroit og ikke det aller beste jeg lest. En annen serie av Mills og Skinner som jeg vitterlig har er oppdateringen av Paul Bartel filmen Death Race 2000 fra 1975 og som igjen er produsert av Roger Corman. Death Race 2020 ble gitt ut på forlaget Roger Corman`s Cosmic Comix og de første numrene ble tegnet av en av mine desiderte favorittegnere Kevin O`Neill. 
Med Prog nr. 167 juli 1980 gjorde Nemesis the Warlock sin debut. Skapt av Mills og O`Neill. Ingen kan som O`Neill gjøre det heslige vakkert og med Nemesis fikk han vist det til fulle. Handlingen er lagt til en fremtid hvor menneskeheten har spredt seg utover i galaksen og formet et imperium av planeter. Den øverste lederen for dette er Torquemada. Han har meget til felles med sin forfader Tomás de Torquemada. Med samme selvsikre fanatisme og en forvridd religiøs overbevisning har han startet et universelt korstog for å utrydde alle andre raser enn helt renrasede Homo Sapiens. Mottoet er : Be Pure! Be Vigilant! Behave! 
Da er det vel ikke helt uforståelig at de utrydningstruede har innvendinger som igjen fører til motstand. Og fremst blant disse motstanderne står Nemesis the Warlock. Å gi en riktig beskrivelse av Nemesis og hans utseende er vanskelig. Det jeg vet for sikkert er at han må være halvt drage og halvt hest. Drage fordi han puster ild og hest fordi hunnene er firbente kentaurer. De treffer en vel først i bok to som også er inkludert i bibliotekets Nemesis the Warlock volume 1. Der treffer en også Nemesis` kone Chira og deres felles avkom Thoth for første gang. Det humoristiske er hele tiden til stede og den politiske brodden. Torquemada har hentet trekk fra både Maggie Thatcher og må ha lært litt av hennes forsøk på å privatisere Storbritannia på tidlig 80-tall. Nå har jeg ikke nevnt Marshall Law, men det har jeg gjort før. Da er det på tide å avslutte dette og starte og skrive noe som er litt mer av interesse, forhåpentligvis. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar