Hvis jeg bare fikk lest en serie i år så ville det vært...

Jeg er ikke flink til å spå og når jeg sier noe sånt som at dette er en serie jeg kommer til å like; vel, det har hendt at jeg har tatt feil. Nå liker jeg dårlig å ta feil og attpåtil måtte innrømme det. Det er selvfølgelig en annen ting med slike uttalelser og det er at de gjerne blir selvoppfyllende profetier. Det blir vel ikke mer interessant at jeg babler videre om dette og jeg får da si som Roxette: Don`t Bore Us-Get to the Chorus(denne cd`en var for øvrig det eneste jeg ønsket meg til tredveårsdagen). Lucille av Ludovic Debeurme er definitivt den beste tegneserien jeg har lest i løpet av de siste månedene. Det er i grunnen enda lenger siden en serie berørte meg så sterkt. Serien er nok et eksempel på hvor nyere franske serier får vist hvor forskjellige og, i mangel av et bedre ord, sofistikerte enn de fleste amerikanske Graphic Novels. Og da mener jeg ingenting nedlatende om våre amerikanske fetteres serier. Det er bare det at franskmenn gjør det bedre. De to hovedpersonene i Lucille og Arthur(senere Vladimir). Arthur er en ikke helt veltilpasset ung mann med tvangstanker og oppvokst i et hjem med en alkoholisert far. Lucille er en av disse hordene av tenåringer som er blitt gitt et altfor dårlig selvbilde. Et barn av skilsmissen og som bor med en mor hvis jobb alltid kommer i veien. Løsningen for Lucille blir å konsentrere alt sitt fokus og selvhat på å sulte seg i hjel. Speilbildet blir så lettere sett etter dette.
Arthur og Lucille presterer å treffe hverandre og finner at begge har sterke følelser for den andre. Det er så uendelig vakkert skildret. I det hele tatt er det litt merkelig at en mann 40 kan fortelle så overbevisende om anoreksi og hvordan en jentunge midt i puberteten tenker og argumenterer. Hvordan en historie fortalt med så enkle midler og genialt enkle tegninger blir så mye, mye mer. Noe av grunnen er selvfølgelig det at Debeurme er blitt en av Frankrikes virkelig store serieskapere. Det har allerede kommet en oppfølger til Lucille med tittelen Renee, men den kommer vel ikke i engelsk oversettelse med det første. Mens jeg venter på den er det ikke annet å si om Lucille enn: Tusen Takk!