Enda et avbrekk i min siste oppramsing. Kommer snart tilbake til den siden det er masse som ikke har blitt nevnt ennå. Dette derimot er en serie jeg kjøpte for 10-12 år siden og etter det har han den stått ulest i bokhyllen min. Inntil nå. Hvorfor vet jeg ikke siden den er skrevet av Alan Moore og tegnet av Chris Sprouse og er en samling av de syv første heftene i serien om Tom Strong. Nå vet jeg heller ikke hvorfor League of Extraordinary Gentlemen Black Dossier, Century 1-3 og Nemo: Heart of Ice fremdeles ligger i haugen av uleste serier der hjemme. Og det selv om Kevin O`Neill er helt klart en av de definitive favorittene.
Begge disse var en del av Wildstorm`s Americas Best Comics som Jim Lee og Moore startet i 1999. Tom Strong var en av de tidligste titlene på dette forlaget i forlaget og noen år senere ble begge kjøpt opp av DC. Sprouse og Moore hadde tidligere jobbet sammen på Image Extreme Studios/Maximum Press/Awesome`s Supreme (har jeg nevnt den tidligere?). Da var det å gjøre Supermann på den riktige måten og med Strong ble det å gjøre pulpheftenes helter riktig. Lagt til en dimensjon litt ulik vår og med et klart retro-futuristisk preg.
Hans foreldre ender som Tarzan`s opp i et lite besøkt område, men disse havner på en øy befolket med noble villmenn. Far er vitenskapsmann og bruker sønnen i et heller umenneskelig eksperiment. Den nyfødte legges i et gravitasjonskammer og der blir han værende. Han får undervisning og kostholdet består bl.a. av en rot hjemmehørende på denne øyen. Handlingen hopper så nesten hundre år frem i tid. Strong er nå blitt en av verdens ledende vitenskapsmenn og dens fremste beskytter. Han har giftet seg med høvdingens datter og med henne selv fått en datter. Disse tre, en ikke 100% fungerende robot og en genetisk modifisert gorilla er det som står mot de onde kreftene.
Jeg vet ikke hva som er galt med denne serien. Moore prøver virkelig, men det fungerer ikke. Det er ytterst sjelden at Moore lykkes med det humoristiske. Det er flere gjestetegnere som illustrerer tidligere episoder i Tom Strong`s liv. Dave Gibbons, Art Adams, Jerry Ordway og Gary Frank uten at det gjør den helt store forskjellen. Det som gjorde denne serien verdt å lese var Sprouse`s tegninger. En virkelig fornøyelse å se og det er vel første gang at jeg foretrekker tegneren fremfor Alan Moore.
10 kommentarer:
Tom Strong er også gitt ut på norsk. Den gikk som biserie i Fantomet 2002-2004.
Det er jo en opplysning som ikke nødvendigvis endrer min oppfatning av serien. Utenom det så har jeg ikke kjøpt Fantomet på snart 20 år og det kan muligens forklare hvorfor jeg ikke hadde fått med meg det. Og allikevel lar jeg meg imponere over hvor ufattelig mye du vet. Og det var ikke sarkastisk ment.
Bare for å avslutte litt flåsete:
Fantomet-Kommer på andreplass på listen over verdens teiteste superhelter. Nummer en-James Bond.
Kjøper fantomet ca annenhver utgave for å få med meg Thorgal. Det er en bra serie!!!
Vel, tre album med Thorgal og et med Jerome K Bloche hittil i år er jo bra, men jeg hadde heller ventet og kjøpt dem brukt. Hva i all verden er Kriss fra Valnor og Ylva for noe?
Kriss fra Valnor er det nye Thorgal albumet. Ylva er historier om datter til Thorgal. Også bra. Har slitt med å finne disse brukt så nå kjøper jeg i butikken
Jeg har heller ikke lest selve Fantomet-serien på sikkert 20 år.
Bladet har en del bra bi-serier, men valg av disse synes i liten grad å ta hensyn til bladets format o.l. Bladet sliter vel etterhvert med såpass dårlige opplagstall at det kan være vanskelig å finne nye nummer brukt.
Nye Thorgal-historier kommer fremdeles ut som album i Danmark. Det ser også ut til at de vil gi ut spinoff-seriene som f.eks. Kriss av Valnor.
Spinoff-serier fra Thorgal var noe de begynte med for et par år siden, omtrent samtidig med at forfatteren Jean Van Hamme solgte sin del av rettighetene til serien til forlaget.
Vel, nå skal jeg ikke være altfor kritisk med hensyn til noe Jean van Hamme har skrevet, men jeg kjøpte de to eneste albumutgivelsene av Thorgal på norsk, da han het Torgeir Ægirsson, kjøpt et par av de som er blitt trykket i Fantomet (brukt) og lest litt av denne andre serien van Hamme og Rosinski gjorde (husker ikke tittelen, men hovedpersonen er noe som en hobbit-alv).
Og konklusjonen min har blitt at jeg synes det er noe sidrumpa over hele serien. Denne blandingen av science fiction, fantasy, mytologi og historie historie funker ikke helt, tykkast det meg. Misforstå meg riktig, den er underholdende så det holder, men jeg har ikke en gang vurdert å kjøpe albumene på dansk. Når det kommer til spin-off serier fra Thorgal tenker jeg som så: so what ?
Til slutt bare som en kuriositet. Biblioteket har ytterst få tegneserier på språk andre enn norsk, svensk, dansk og engelsk. Allikevel har vi et Thorgal album på russisk og to på polsk. Så det kan jo være en indikasjon på at jeg tar feil igjen ?
Jeg er enig i at Thorgal kan være litt seig av og til. Særlig i de historiene der de "overnaturlige/utenomjoriske" elementene er framtredende. Jeg hadde nok foretrukket at serien hadde vært en ren historisk serie.
Rosinskis tegninger er kanskje det beste med serien, og de fortjener et større format enn Fantomet kan gi. Men det er bedre enn å trykkes i sort/hvitt slik to andre Van Hamme-serier, XIII og Largo Winch, opplever i Agent X9.
Jeg vet ikke hva som gis ut av serier i Polen, men det er vel ikke rart om den mest kjente serien til deres mest kjente serieskaper er polulær i hjemlandet.
Polens mest kjente serie må jo være Kaptein Koss?
Og jeg har egentlig få motforestillinger med hensyn til for en billig penge få lest serier jeg aldri hadde kjøpt i albumformat og det gjelder både farger og svarthvitt. Likegyldig formatet. Hvorvidt dette blir selvmotsigende i forhold til hva jeg sagt tidligere, hva kan jeg si.
Kaptein Kozs skal visstnok ha vært en av seriene Rosinski tegnet på før han forlot Polen, selv om ingen av disse kom i det norske Kaptein Kozs-bladet. Thorgal må vel regnes som en belgisk serie.
Misforstå meg rett, det er bedre at bra serier kommer i nedkopierte svart/hvitt-utgaver enn at de ikke kommer på norsk i det hele tatt. Men jeg tenker redaksjonene kunne tatt noe mer hensyn til bladenes format o.l. ved valg av biserier. F.eks. er Jerome K. Bloche en hyppig brukt biserie i Fantomet som etter min mening ikke lider særlig av nedkopieringen.
En av "fordelene" med album-seriene, sett fra forlagets side, er vel at det ikke er så mange i Norge som leser dem på originalspråket. Amerikanske serier har mange lest på engelsk før de kommer på norsk og det må jo gå ut over salget.
De siste årene har for øvrig veldig mange av de fransk/belgiske seriene i Fantomet og Agent X9 blitt gitt ut på engelsk (som regel i et noe mindre albumformat).
Legg inn en kommentar