Den norske tegneserien som har fått mye omtale i media i år er Endre Skandfer og Bjarte Agdesteins Krüger & Krogh: Brennpunkt: Oslo. Milliardæren Johan H. Andreassen har fortalt at han allerede har kjøpt 1000 eksemplarer av dette albumet. Om han skal bruke disse til tapet vites ikke.
De har videre mottatt støtte fra Norsk Kulturfond, Tegnerforbundets Illustrasjonsfond, Grafill og fått Kvinnherad Kulturstipend. Sistnevnte er det ikke mange norske serieskapere som er blitt tildelt. Det er for øvrig heller ikke utgitt mange album i samme tradisjon som Andre Franquin og andre fra samme skole på norsk. De eneste jeg kommer på er Arild Midthun og Terje Nordbergs to album i serien Troll fra sent 80-tall.
Hovedpersonene er Jacob Krüger, ung og impulsiv og Otto Krogh, middelaldrende og mer regelbundet. Begge ansatt i etterretningsorganene AFMA(avsnitt for mellemliggende anliggender). Et organ så hemmelig at selv de vanlige hemmelige tjenestene ikke kjenner til det. Som albumtittelen indikerer er handlingen lagt til Oslo i desember 1964. Bare dager før Martin Luther King jr. får Nobelprisen. En finner en iskrembil høyt oppe i et av tårnene på Akershus festning og en sirkusvogn fylt med aper dukker plutselig opp i Stortingssalen. Og Krüger og Krogh blir satt på saken.
Handlingen i Brennpunkt: Oslo er ikke nyskapende, men det er ikke en innvending fra min side. Det som er virkelig bra her er nostalgifaktoren. Eksempler er å kunne se Vestbanen slik den var, godstoget som går over havna og som jeg bare har sett i en Olsenbande film, reklameplakater jeg har glemt og røde telefonkiosker. I det hele tatt utgjør bakgrunnene like mye av historien som selve hovedfortellingen. Dette albumet skal være det første i en serie og det blir virkelig spennende å se hva serieskaperne får til neste gang.
2 kommentarer:
Selv om plottet godt kunne vært litt bedre er dette en imponerende debut fra de tre serieskaperne. Dette er ikke bare "bra til å være norsk", men for mange nordmenn vil nostalgien helt klart gi serien en ekstra dimensjon.
I tillegg til Skandfer og Agdestein er Ronald Kabicek den tredje skaperen av serien. De tre deler på mye av arbeidet med manus, fargelegging, research osv., men det er Agdestein som står for tegningene (og visstnok også er mannen med Kvinnherad-forbindelse).
Johan H.Andresen har tydeligvis bestilt 1000 album før ferdigstillelse, og i følge serieskaperne er han en stor serieentusiast. Jeg renger med at han deler ut albumet til venner og forretningsforbindelser.
Det har vel vært noen flere norske utgivelser i Marcinelle-skolen enn Troll. Midthun laget også bl.a. julehefter om Truls og Trine. Sture Rask og oljen som forsvant (utgitt på 80-tallet, gjenutgitt for et par år siden) er udiskutabelt i denne tradisjonen. Gutta på skauen som ble gitt ut under Cappelens tegneeriesatsing må nok regnes med selv om den var i sort/hvitt. InkaLills Ridderne av Dor er vel også et forsøk på å lage noe i denne stilen. Bortsett fra Midthuns arbeid er det vel bare Krûger og Krogh som tåler sammenligning med de gode seriene fra Belgia/Frankrike.
Litteraturfestivalen Kapittel 14s tema er olje og mitt bidrag er at jeg har satt Oljen som forsvant på utstilling.
Reodor og Teodor er vel enda en av Midthuns serier som havner i den kategorien.
Gutta på skauen har jeg ennå ikke lest, men har fått med meg hans album 26. november.
Inkalill ga jeg dessverre opp.
Legg inn en kommentar