Sommeren 1989 var første gang jeg fant frem til Tronsmo bokhandel og kjelleren full av tegneserier jeg aldri hadde sett tidligere. Ikke det at det er vanskelig å finne Tronsmo der den ligger i Kr. Augustsgate 19, et knapt steinkast unna Karl Johan. For meg, med min stedsans, var det en bragd. Jeg husker ennå hva jeg kjøpte. Gates of Eden var en amerikansk underground antologi med et praktfullt cover av Michael Wm Kaluta. En av de fem forskjellige utgavene av Legends of the Dark Knight nr. 1. Den første nye Batman-tittelen på flere tiår. Og til slutt det første heftet(det var andre opplaget fant jeg senere ut) av Katsuhiro Otomos manga-serie Akira utgitt på Marvel`s Epic Comics.
I ettertid viste det seg at det bare kom et nr. av Gates of Eden. Det kan en ikke si om Legends of The Dark Knight. Dette var en serie som ble lansert samtidig med den første Batman-filmen til Tim Burton. Her kom det alt i alt 225 hefter og utgangspunktet for serien var virkelig ambisiøst. Å gi tegneserieskapere frie tøyler til å skape fortellinger om Batman, uten at det trengte å ha forbindelse til kontinuiteten i de vanlige Batman-utgivelsene (Detective Comics og Batman) og det at det og kunne anses som ikke noe mer enn en legende i Batman mytoset.
Dette fødte en del virkelig minneverdige historier og noen middelmådige. Grant Morrison og Klaus Janson sin Gotchic (hefte 6-10) var rimelig ordinær, mens Doug Moench og Paul Gulacy`s Prey (11-15) var glimrende. Et av de virkelige høydepunktene er Matt Wagner`s tre hefter med tittelen Faces (28-30). Den definitive historien om Two-Face og hans mani med tallet 2.
James Robinson skrev en rekke historier for denne tittelen og den mest vellykkede var kanskje sammen med Tim Sale i Blades (32-4) J.M. DeMatteis og Joe Staton`s historie om en kurert Joker i Going Sane (65-68) er verdt å få med seg. Den siste historien jeg har lest er Dan Curtis Johnson, J H Williams III og Seth Fisher sin historie om hvordan Mr Freeze ble den han ble, Snow (192-96). Og her man kanskje grunnen til at serien ble kansellert, nemlig en gradvis idetørke. Jeph Loeb og Tim sale laget tre L.O.T.D.K. halloween specials og videreførte ideen til miniseriene The Long Halloween og Dark Victory.
Fortsettelse følger :
I ettertid viste det seg at det bare kom et nr. av Gates of Eden. Det kan en ikke si om Legends of The Dark Knight. Dette var en serie som ble lansert samtidig med den første Batman-filmen til Tim Burton. Her kom det alt i alt 225 hefter og utgangspunktet for serien var virkelig ambisiøst. Å gi tegneserieskapere frie tøyler til å skape fortellinger om Batman, uten at det trengte å ha forbindelse til kontinuiteten i de vanlige Batman-utgivelsene (Detective Comics og Batman) og det at det og kunne anses som ikke noe mer enn en legende i Batman mytoset.
Dette fødte en del virkelig minneverdige historier og noen middelmådige. Grant Morrison og Klaus Janson sin Gotchic (hefte 6-10) var rimelig ordinær, mens Doug Moench og Paul Gulacy`s Prey (11-15) var glimrende. Et av de virkelige høydepunktene er Matt Wagner`s tre hefter med tittelen Faces (28-30). Den definitive historien om Two-Face og hans mani med tallet 2.
James Robinson skrev en rekke historier for denne tittelen og den mest vellykkede var kanskje sammen med Tim Sale i Blades (32-4) J.M. DeMatteis og Joe Staton`s historie om en kurert Joker i Going Sane (65-68) er verdt å få med seg. Den siste historien jeg har lest er Dan Curtis Johnson, J H Williams III og Seth Fisher sin historie om hvordan Mr Freeze ble den han ble, Snow (192-96). Og her man kanskje grunnen til at serien ble kansellert, nemlig en gradvis idetørke. Jeph Loeb og Tim sale laget tre L.O.T.D.K. halloween specials og videreførte ideen til miniseriene The Long Halloween og Dark Victory.
Fortsettelse følger :
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar