torsdag 5. august 2010

Arven etter Robert E Howard

Treskjæreren
Emnet
Kvisthullet

Noen dager føles det som om hodet har foretatt en tidsreise tilbake til grenseområdet mellom Equador og nord-Peru i tiden før 1950 og truffet på medlemmer av Jivarostammen. Resultatet er i hvert fall at det som er igjen på enden av halsen ikke er brukandes til så veldig mye. Dermed er det ikke helt enkelt å komme opp med noe å skrive om. Vel, etter mye om og men kom jeg på en serie jeg har fått lest ferdig.
Aller først bør jeg vel begynne med en unnskyldning. En av de nyere franske serieskaperne er Joann Sfar (født 1971) og av han er det kommet ikke mindre enn tre innbundne bøker av på norsk. Noe som kan sies å være et anselig antall titler når en ser hvor lite norske forlag har satset på europeiske serier de siste 10 årene. Problemet er bare at jeg har ikke lest noen av dem og dermed har jeg litt dårlig samvittighet. Laurent Chabosy (født 1964) er i seriesammenheng bedre kjent under pseudonymet Lewis Trondheim. Han har jeg lest to album av. Kanskje ikke så imponerende når Lewis Trondheim til nå har skrevet og tegnet mer enn hundre titler. Sammen er disse to ansvarlige for å skape en serie som på engelsk har fått navnet Dungeon (originalt Donjon). Sfar og Trondheim har samarbeidet om å skrive og Trondheim tegnet de fleste, men det har vært en rekke andre bidragsytere. Til nå har det kommet rundt en tredve titler. Jeg har lest Duck Heart 1 og 2 i samlet utgave fra amerikanske NBM. Disse er igjen de to første albumene i den andre av i alt fem serier. Biblioteket har bare en samling av de to første albumene i serien Dungeon : The Early Years. Disse to er tegnet av Christophe Blain (født 1970) som igjen også er utgitt på norsk i innbundet format. Hvorfor de samme forlagsmenneskene ikke tenkte på denne serien eller Trondheim vites ikke. Hvordan begynne å beskrive denne serien ? Dette fangehølet det er snakk om er enormt og det blir utsatt for et svært Hostile Takeover og daglig leder trenger en barbar for å kunne gi disse svar på tiltale. En av de ansatte, en and, blir satt til å hente denne og før han får ført ham til lederen går barbaren hen og dør. Anda tar hans plass og ikler seg et sverd, hvor beltespennen senere forteller ham at han kan ikke bruke det eller noe annet våpen før han har utført tre heltebragder. Noe som kan virke litt hemmende når man skal agere barbar. Han får hjelp av den vegetarspisende dragen Marvin, også han ansatt samme sted, og historien har så vidt begynt. Sfar og Trondheim tar frem hver mulige og umulige fantasy klisje og gjør det morsomt. Trondheim tegner glimrende og siden serien på nesten 100 sider får en si det med Mae West : Too Much of a Good Thing Can Be Wonderful. Så var det å få lest resten.

2 kommentarer:

Jo sa...

Donjon består av tre hovedserier: Early Years/Potron-Minet skildrer tiden før Donjon etableres.
Zenith handler om Donjons høydepunkt/storhetstid.
Twilight/Crépuscule skildrer Donjons forfall.
Det har blitt antydet at det totalt kan bli snakk om 300 album. Hvis dette faktisk blir gjennomført får vi håpe at ikke Trondheim/Sfar får noen religiøs åpenbaring (jvf. Dave Sim og Cerebus).

Trondheim har ikke akkurat tegnet de fleste av albumene, men han tegnet de fire første i Zenith-serien. Blain (boken som har kommet på norsk er Piraten Isaac) tegnet de fire kronologisk sett første albumene. Sfar tegnet de tre første albumene Crépuscule-serien. Alle hovedseriene har nå fått nye tegnere.

Av de to biseriene har Manu Larcenet tegnet alle album (foreløpig fem stk.) i Parade-serien, mens Monsters-serien har skiftet tegner for hvert nummer. Her har bl.a. en av mine favoritter, Andreas (Rork, Cromwell Stone, Arq m.m.) bidratt ved å tegne album nr. 3.

At seriene på engelsk er utgitt i omtrent halv størrelse sammenlignet med den franske originalen er innimellom litt irriterende, men er for det meste uproblematisk.

Rabbinerens katt anbefales, men Sfars versjon av Den lille prinsen har jeg ikke lest.

Jeg er enig i at det er merkelig at man ikke har forsøkt å utgi Donjon på norsk framfor de seriene du nevner. Det burde være mulig å nå et langt bredere publikum med denne serien.

Av Trondheim har det ikke kommet mye på norsk. Kaput og Zösky har gått som biserie i M. Det har kanskje vært noen enkeltserier andre steder, men i farten kommer jeg ikke på noen.

l.g. sa...

Jeg tok en råsjans med at Trondheim skulle ha tegnet de fleste albumene. You win some ... Jeg kan ikke se noen vits med å utgi 300 album av denne serien, så mye kan det umulig gå an å få ut av dette konseptet. Når det kommer til Sim har han hatt jevnlige møter med veggen. I Sword of Cerebus 3(?) forteller han om det første psykiske sammenbruddet rundt Cerebus nr. 15. Og siden har det jo gått slag i slag. Jeg står forøvrig bom fast i femtende og nest siste bok av Cerebus og har lagt den til side inntil det går opp for meg hvorfor jeg skal fullføre serien.

Andreas og hans Rork har jeg lest litt av og konkludert med at jeg ikke er smart nok til å skjønne hva de egentlig handler om. Han er allikevel en glimrende tegner.

Den halve størrelsen fant jeg litt irriterende med at tegningene ble så små og sidene fikk et klaustrofobisk preg, men hva skal en gjøre når en ikke leser fransk.