Det 3. forsøket

Jeg vet da søren hva det er, men jeg kommer ikke på noe å skrive om. Eller rettere sagt så kommer jeg ikke på noe jeg har lyst å skrive om. Et mulig innlegg var å skrive om hvor mange forskjellige forlag som har gitt ut hefter/album med serier skrevet av Alan Moore og som befinner seg i min private samling. Samtidig ramse opp navnene på seriene og tegnerne. Det at det kunne virke som skryt eller at det er rimelig nerdete var ikke det som forhindret meg, men det at det ble så mye arbeid. Da er det lettere å gjenta seg selv. Det første innlegget i denne bloggen er fra 05.12. 2008 og hvor det kan virke som om jeg ville skrive så mye om tegneserier som mulig og på kortest mulig tid. Sikkert i den tro av at dette kom jeg aldri til å kunne gjennomføre. Antologien Flight ( http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/soek_i_biblioteket?file_name=avansert-mogl ) er fremdeles en av de beste noensinne gitt ut. Hvis noen trengte en begrunnelse for å lese serier, gi dem et av de syv bindene som til nå er kommet og de vil bli overbevist om at tegneserier er den niende kunstarten. Redaktøren for denne er den amerikanske tegneserieskaperen Kazu Kibuishi. Han har nettserien Copper ( http://www.boltcity.com/copper/ ) og den virker som en av de bedre av sitt slag. Cyril Pedrosas Three Shadows er enda en serie som godt kan anbefales enda en gang. Først kjøpte jeg den inn til biblioteket og leste den, så ga jeg den som presang og til slutt kjøpte jeg den til meg selv. Det er det ikke ofte jeg gjør. Da er det litt deprimerende at den har blitt lånt 5 ganger på snart 2 år. Jeg har på tross av det prøvd å finne flere serier av Pedrosa, men Capris.no har dem kun på tysk. Når det gjelder Thomas Ott ( http://www.thomasott.ch/ ) har han vært utlånt nesten dobbelt så mange ganger. Her kommer det senere i år en samling med tittelen R.I.P. Best of 1985-2004. Tittelen betyr heldigvis ikke at at Ott gikk bort i 2004. Hvis innholdet er like bra som i 73304-23-4153-6-96-8 gleder jeg meg virkelig. Epicurus the Sage er fremdeles like morsom og Sam Kieth blir bare mer genial. Milton Caniff ville den dag i dag valgt død fremfor rød. Den siste serien jeg nevnte var Gaiman/McKean`s Signal to Noise. Denne gangen nevner jeg også de to barndomsskildringene de har laget sammen : Violent Cases og The Tragic Comedy or Comical Tragedy of Mr. Punch. Disse tre albumene har forsvunnet litt i bakgrunnen når en snakker om Gaiman`s serier, noe som er høyst ufortjent. En bør lee disse tre og så ta fatt på en av de største tegneserieopplevelsene gjennom tidene, Dave McKean`s Cages.

Judas offeret

Tredve sølvpenger
Er for lite betalt
Når en var utsatt for
Et forræderi begått av
Det som visste alt bedre