Ikke så mye annet enn ord og forsøk på å mene noe

I dag kom jeg over Nummer 9 (http://nummer9.dk/) som er en forholdsvis ny dansk webside om tegneserier. Nesten som en dansk utgave av den amerikanske The Beat, men hvor en her finner anmeldelser, artikler og nyheter. Noe av det første jeg leser er denne saken med den svenske oversetteren og hans samling av 51 manga tegninger med bilder av veldig mindreårige og med et klart seksuelt innhold. Det sier seg jo selv at slike bilder er nødvendig når en oversetter manga. Mannen ble dømt for å ha ulovlig oppbevart barneporno, men nå har saken tatt en ny vending ved at en svensk borger har anmeldt avisen Dagens Nyheter og SVT for å ha vist noen av disse bildene. Problemet er bare at bildene svensk tv viste var fra Akira Toriyamas Dragon Ball og med sitt millionsalg verden over er det ennå ingen som har beskyldt denne serien for å ha et slikt innhold. Denne saken får meg til å tenke på en tilsvarende norsk sak fra en 15 til 20 år tilbake. En bokhandlermedhjelper i Bodø kikker gjennom et album av den amerikanske serieskaperen Frank Thorne(født 1930). Han ble virkelig kjent på midten av 70-tallet når han tegnet Red Sonja for Marvel Comics. Siden gikk han over til å tegne kvinnelige barbarer og science fiction heltinner med et mer aktivt seksualliv enn Røde Sonja. Først ganske uskyldig og senere oppdaget han og at jo mer grafisk jo flere lesere. Serien det var snakk om her var Lann og i denne historien har hennes eldre kompanjong gjennomgått en dramatisk foryngelsesprosess. Med et barns kropp gjenopptar han sitt mer fysiske forhold til det motsatte kjønn. Dette var fra Thorne`s side ment humoristisk, men det fremstod som unødvendig, usmakelig og, i følge den ansatte, klart i strid med norsk lov. Hun politianmelder det hele og både saken og hun kommer på Dagsrevyen. Problemet blir bare at saken henlegges fordi tegneserier ikke er innbefattet i den norske lovgivningen om pornografi. På samme måte som i Norge hvor det var forbudt for menn å ha sex med hverandre frem til 1972. De lesbiske eksisterte ikke i følge norsk lovgivning. Noe som blir glimrende og morsomt beskrevet i Gerd Brantenbergs bok Opp alle jordens homofile fra 1973. Det at serier ikke omfattes av loven har og medført at Narvesen og andre gjennom tiår har solgt tegneserier som mange ville ha sladdet helt. Før en fjernet sladden og alt ble så meget bedre..? Det at tegneserier er fritatt fra denne lovgivningen er faktisk en god ting. Det sørgelige blir alltid at det er noen som ser dette som en mulighet til å tøye grensene forbi det ytterste. Hvorfor det må finnes japanske mangaserier om hver tenkelige perversitet vet vel bare det tegneseriekjøpende publikummet i landet. Det at retten i Sverige sidestiller tegninger med fotografier og film er for meg uforståelig. Piratpartiet har kalt det for et forsøk på å introdusere tankepolitiet og det er lett å si seg enig. Selv om det dreier seg om noe så ufattelig motbydelig som pedofili. (Hvorfor heter det ikke pedoseksuell siden det har fint lite med kjærlighet å gjøre ?)

Perioder av tro
Erstattes av vissheten
Om ingenting