Retrofuturisten

For nesten et år siden nevnte jeg Dean Motter / Michael Lark`s to miniserier utgitt på Vertigo, Terminal City og Terminal City : Aerial Grafitti. Motter hadde planer om en tredje miniserie, men Vertigo takket nei. Det gikk noen år og i 2001 bestemte Motter seg for å utgi denne serien på Image Comics. Det kom fire hefter og disse er siden kommet i samlet utgave på Dark Horse. Tittelen på samlingen er Electroplis : The Infernal Machine – A Menlo Park Mystery. Foruten navneskiftet er vel den største forskjellen at Motter denne gangen tegner selv. Det har Motter gjort noen få ganger tidligere, i følge Motter`s forord i boken var siste gang i 1988-89 med miniserien The Prisoner : Shattered Visage. Denne var igjen basert på BBC`s kultserie The Prisoner. Det kom bare 19 episoder av denne nyskapende serien og allikevel har til og med jeg kjennskap til serien uten å ha sett en eneste. Korte utdrag av dialogen ble brukt av Iron Maiden på deres tredje album Number of the Beast(82) og det var vel første gangen jeg ble introdusert for den. ”Hovedpersonen” er den litt skrantende privatdetektiv roboten Menlo Park. Med sitt kontor høyt oppe i en skyskraper og med sin høydeskrekk er han kanskje litt mer enn utypisk sine andre fabrikkerte brødre og søstre. Han og hans kompanjong Anesta Robbins blir 16 år etter at det skjedde nok en gang involvert i hendelsene rundt selvmordet/drapet på deres tidligere sjef. I sin retrofuturistiske setting og med Motter`s ekspertise som designer inneholder historien også alle de klassiske elementene en hardkokt kriminalhistorie skal ha. Det eneste er at konseptet er temmelig likt de to tidligere historiene og det blir nesten som en gjentakelse. En liten innvending og derfor en serie en kan vente med å lese, vel og merke hvis en har lest de to første. Hvis en mot formodning ikke har det bør en forte seg til biblioteket og få lånt den med det samme. Det var egentlig meningen at jeg skulle nevne flere serier i dette innlegget, men jeg glemte igjen en av de viktigste reglene : Du skal ikke bedrive ord, men så er det så forbasket enkelt.

Paradokset
Blir
Paradoksalt
Nok