Det var noe feil med gårsdagens fridag og det var at NRK nå har vist hele sesong 5 med House M.D. og det synes ikke som om de har tenkt å fortsette med sesong 6 med det første. Denne tv-serien er selvfølgelig den beste gjennom tidene og Hugh Laurie har mer enn kompensert for det faktum at han skrev thrilleren Våpenhandleren(utgitt på norsk i 2009). Siden jeg da måtte finne på noe annet ble det til at jeg fant frem noen serier jeg ikke har lest på noen år. 
Jeg har nevnt bladet Gigant en rekke ganger tidligere. Det kom første gangen ut i 1969 og ble utgitt til og med 1971. I 1975 kom det igjen ut og innholdet var det samme. Utelukkende superhelter og alle originalt utgitt på DC Comics. I 1983 gikk bladet fra å være 68 sider og i farger til å bli 100 sider i svarthvitt. En prøvde også å tiltrekke seg et mer modent publikum med serier som Camelot 3000(Mike W Barr/Brian Bolland), Swamp Thing(Len Wein/Berni Wrightson og David Michelinie/Nestor Redondo) og Atari Force(Gerry Conway/Jose Louis Garcia-Lopez). Dette forsøket varte ut 1985 og så var det slutt. De hadde hatt planer om å utgi Alan Moore`s Swamp Thing, men en måtte vente nye 12 år før deler av den kom på norsk. 
Så var det disse heftene jeg plukket ut av hylla i går. Det var også Gigant. Disse var utgitt på Egmont forlag og det første nummeret kom i 2000 og det siste i denne utgivelsen var nr. 6 2004. Denne gangen var det hundre sider på glanset papir, fremdeles med superhelter og i de første heftene var det nesten utelukkende crossovere. En crossover er når to forlag lar sine karakterer møtes i samme serie. Den første crossoveren mellom DC og Marvel kom i 1976 (The Wizard of Oz kom året før, men…). Her møtte Superman Spider-Man og sammen måtte de bekjempe et partnerskap bestående av Lex Luthor og Doctor Octopus. Jeg tenkte jeg kunne skrive mer om denne og andre tidlige eksempler i morgen for eksempel. Da får jeg også skrive mer om Gigant på 2000-tallet. 
Til slutt bare litt mer om crossovere. Det var først på 90-tallet at det tok virkelig av. En av grunnene var at forlagene tjente mindre og at disse samarbeidene mellom forlagene kunne generere ekstra interesse for karakterene og penger i kassen. I Gigant 1 2000 fikk en to slike. Den ene var hvor kopien Backlash(Image Comics/Wildstorm) møtte originalen Spider-Man. Snodig, dårlig tegnet og ellers uinteressant. Den andre var Batman/Spawn : War Devil skrevet av Alan Grant, Chuck Dixon og Doug Moench i fellesskap og tegnet av Klaus Jansson. Dette var den andre av to crossovere mellom forlagene DC og Image. Det eneste en kan si om den er at den er enda dårligere enn den første. Og det sier ikke lite siden det er det forferdligste makkverket Frank Miller har skrevet og satt navnet sitt på. Denne var det Todd McFarlane (skaperen av Spawn) som tegnet og dette var vel et tidlig eksempel på hvor kynisk han egentlig skulle vise seg å være. Nå var det ikke meningen å slenge om seg negative uttalelser og navn, men det får jeg prøve å rette opp i morgen. 
Som en søyle
Av vann
Venter jeg på
Vinterens frost
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar