Tegneserier er den niende kunstformen og allikevel kan en diskutere hvorvidt de har et behov for å være kunst eller ikke. Rettere sagt, jeg har vel ikke helt gjort meg opp noen soleklar mening om dette. En ting er at store deler av de kommersielle seriene har lite til felles med kunst og mer med industriens samlebåndprinsipp. Det andre er at mange tegneserier med kunstneriske ambisjoner kanskje bare kan kalles ambisiøse. Til sist er det underholdningsverdien og uten den ser jeg liten grunn til å lese tegneserier. Alt dette har jeg nevnt tidligere, men så trengte jeg en innledning. Bare for å gjenta meg selv litt til. Tegneserier og kunst pleier ofte å være en kombinasjon som ikke virker særlig fristende. Så var det dette med regelen og unntaket. Tidligere har jeg nevnt det fantastiske albumet Glacial Period av Nicholas de Crecy. Dette er det første albumet i en serie på fire som er laget i samarbeid med Louvre museet i Paris. Album nr. 2 er Marc-Antoine Mathieus : The Museum Vaults - Excerpts from the journal of an expert. Denne har jeg lest og siden glemt å skrive om. Her fremstilles museet som en uoversiktlig og mørk labyrint befolket med underlige og eksentriske mennesketyper. Alt dette innrammet av Mathieus versjoner av kunstverk fra Louvre. Jeg vet ikke om det stemmer helt, men hele albumet kan gi en assosiasjoner til noe skrevet av Kafka. Den amerikanske utgaven er i halve formatet av originalen og serien er gjort i svarthvitt. Bare for å ha nevnt noe negativt så kan The Museum Vaults bli litt for inkelektuell til tider. Tidligere i år kom det tredje albumet i serien og NBM har igjen gitt det ut i et fjerdedels format av den franske utgaven. Hvorfor de gjør dette vet jeg ikke, men de må da se at å krympe albumene ned på denne måten ikke er den definitive måten å få solgt denne typen serier. Allikevel går det ikke an å forminske bort det faktum at Eric Liberge og hans album On the Odd Hours er et fantastisk album. Det hele starter med en vanlig guidet tur i Louvre. Guiden får fnatt når han ser en ung mann med et pønkete utseende sitter og spiser en baguette i en av salene. Han konfronterer vedkommende, som har litt vanskelig med å svare grunnet det at han er døv, men ved hjelp av et innpakningspapir får han skrevet at han har en avtale om å få en praktikant jobb på museet og at hans navn er Bastien. Vakten tror ham selvfølgelig ikke og i forvirringen som oppstår forsvinner den unge mannen. Han treffer på den eldre kinesiske herren Fu Zhi Ha, også han døv, og får tilbud om å bli nattevakt i stedet. Han blir en av de utvalgte, the Guards of the Odd Hours. Fra her er det snakk om kunsten, dens sjel, legemliggjøringen av den og hva dette gjør med Bastien. Det er sikkert unødvendig å nevne det, men Liberge`s tegninger er enestående med sine innslag av kunstverk fra Louvre. Liberge er født i Frankrike i 1965 og av de få opplysningene jeg fant er visstnok hans mest kjente serier Monsieur Mardi-Gras Descendres 1-4 og Les Corsaires d'Alcibiade 1-4. On the Odd Hours anbefales !!!
Når drømmer og forhåpninger Er som et askebeger fylt av sneiper Tenner man gjerne en ny sigarett
Jeg kjenner ikke denne serien, men det er nok noe jeg må lete opp neste gang jeg er i Frankrike. Dette er tydeligvis et samarbeid mellom Louvre og det franske forlaget Futuropolis som får gi ut et album årlig fra museet. De nevnte albumene ble først gitt ut i 2005, -06 og -08; det ser ikke ut til at det kom noen utgivelse i -07. I 2009 slapp belgiske Yslaire (Sambre m.m.) til, og årets album er tydeligvis av den for meg ukjente japaneren Hirohiko Araki.
Vil man se tegneserier med tegninger basert på billedkunst kan jeg anbefale Gradimir Smudjas "Le Cabaret des Muses" (4 album så langt). Denne serien tar seg store friheter når den forteller om kunstneren Toulouse-Lautrecs opplevelser, er tegnet i en stil som minner sterkt om hans, og bruker elementer fra hans bilder. Andre samtidige kunstneres motiver og stiler slipper også til når hovedpersonen treffer disse. I tillegg til å være en fryd for øyet er serien også riktig morsom. Den er oversatt til en rekke språk, men så vidt jeg vet verken til engelsk eller noe skandinavisk språk. Før Smudja lagde denne serien laget han det enkeltstående albumet "Vincent et Van Gogh". Dette har jeg ikke lest, men det skal vel ikke mye fantasi til for å gjette hvilken kunstners stil det er laget i.
Av Marc-Antoine Mathieu vil jeg sterkt anbefale serien om Julius Corentin Acquefacque (5 album). Dette er en serie som tar begrepet metaserie til nye høyder. Det lekes med og settes spørsmålstegn ved en rekke av tegneseriemediets rammer som f.eks. en histories gang, figurenes forhold til historien og mediets fysiske forutsetninger. Serien inneholder mye humor, men en del vil nok synes serien blir for intellektuell. Jeg kjenner ikke til at dette mesterverket er oversatt.
Av Monsieur Mardi-Gras Descendres kom i hvert fall det første albumet i Heavy Metal for noen år siden. Serien er i svart/hvitt og foregår i et dødsrike der alle er skjeletter.
1 kommentar:
Jeg kjenner ikke denne serien, men det er nok noe jeg må lete opp neste gang jeg er i Frankrike. Dette er tydeligvis et samarbeid mellom Louvre og det franske forlaget Futuropolis som får gi ut et album årlig fra museet. De nevnte albumene ble først gitt ut i 2005, -06 og -08; det ser ikke ut til at det kom noen utgivelse i -07. I 2009 slapp belgiske Yslaire (Sambre m.m.) til, og årets album er tydeligvis av den for meg ukjente japaneren Hirohiko Araki.
Vil man se tegneserier med tegninger basert på billedkunst kan jeg anbefale Gradimir Smudjas "Le Cabaret des Muses" (4 album så langt). Denne serien tar seg store friheter når den forteller om kunstneren Toulouse-Lautrecs opplevelser, er tegnet i en stil som minner sterkt om hans, og bruker elementer fra hans bilder. Andre samtidige kunstneres motiver og stiler slipper også til når hovedpersonen treffer disse. I tillegg til å være en fryd for øyet er serien også riktig morsom. Den er oversatt til en rekke språk, men så vidt jeg vet verken til engelsk eller noe skandinavisk språk. Før Smudja lagde denne serien laget han det enkeltstående albumet "Vincent et Van Gogh". Dette har jeg ikke lest, men det skal vel ikke mye fantasi til for å gjette hvilken kunstners stil det er laget i.
Av Marc-Antoine Mathieu vil jeg sterkt anbefale serien om Julius Corentin Acquefacque (5 album). Dette er en serie som tar begrepet metaserie til nye høyder. Det lekes med og settes spørsmålstegn ved en rekke av tegneseriemediets rammer som f.eks. en histories gang, figurenes forhold til historien og mediets fysiske forutsetninger. Serien inneholder mye humor, men en del vil nok synes serien blir for intellektuell. Jeg kjenner ikke til at dette mesterverket er oversatt.
Av Monsieur Mardi-Gras Descendres kom i hvert fall det første albumet i Heavy Metal for noen år siden. Serien er i svart/hvitt og foregår i et dødsrike der alle er skjeletter.
Legg inn en kommentar