Zen and the Art of Comics

Samling av ord
Satt sammen i setninger
Uten annen mening
Enn den overtydlige

Jeg har nevnt det tidligere, men en av de beste mangaseriene jeg har lest, egentlig kan en sløyfe manga, er Jiro Taniguchis The Walking Man. Både en meditativ øvelse og en sann fryd å oppleve. Taniguchi var for øvrig en av de første japanske serieskaperne som oppdaget den fransk-belgiske tegneserierevolusjonen på tidlig 70-tall. Han har siden samarbeidet med Moebius / Jean Giraud på, den ennå ikke avsluttede, serien Icaro. Mer om disse seriene finner en her.

Etter dette innlegget kjøpte biblioteket inn den avsluttede serien The Quest for the Missing Girl. Som tittelen sier gikk historien ut på å finne igjen en ung pike som var forsvunnet og/eller kidnappet. Hovedpersonen var en dreven fjellklatrer som kom ned fra fjellene til storbyen for å være til hjelp i letingen. Handlingen utspiller seg i nåtidens Tokyo. Denne serien var vel ikke all verden, men reddet seg med at Taniguchi tegnet sitt eget manus. Taniguchi får også vist sin fascinasjon for fjell og fjellklatring her, noe som kommer igjen i andre serier. Det sørgelige med denne serien var at den forsvant fra biblioteket før noen fikk lånt den. Sporløst !
Bare for å ha sagt det så liker jeg Taniguchis serier en hel haug. Hvorpå jeg blir en smule entusiastisk når to av de nye seriene jeg har bestilt er ankommet. Det dreier seg om den avsluttede The Ice Wanderer and Other Stories og Summit of the Gods som er bind en i en serie på fem. Sistnevnte er skrevet av Yumemakura Baku(basert på hans roman). Siden jeg bare har begynt å lese første bind skal jeg skrive om denne serien senere. The Ice Wanderer består av seks fortellinger og i alle er naturen og menneskets forhold til den sentralt. Boken åpner med tittelfortellingen og Taniguchi tar oss med til Yukon under gullrushet. Vandreren er en gammel indianer ute på sin siste reise og han redder to unge menn fra å fryse i hjel. Den ene av disse er en ung Jack London. I neste fortelling har Taniguchi adaptert begynnelsen på London`s roman Ulvehunden fra 1906. Om to menns kamp for å overleve i isødet forfulgt av en ulveflokk. I tredje fortelling er vi hos Matagifolket i Japan på 1920-tallet. Disse var kjent for sine egenskaper som bjørnejegere og hovedpersonen møter sitt livs utfordring. Kayiose-Jima er det jeg tror er en selvbiografisk fortelling. Forfatteren som ung gutt på besøk hos tante og onkel i en liten kystlandsby. Plassert der mens foreldrene var midt oppi skilsmissen, noe en må anta, ikke var helt vanlig i Japan på 50-tallet. Neste fortelling er også selvbiografisk og handler om forfatteren som ung og aspirerende manga skaper. De viktigste karakterene her er beboerne i og selve hybelhuset hans. I siste fortelling vender Taniguchi tilbake til Alaska og havområdene utenfor. Hovedpersonen her er en navnløs japansk hvalforsker og forskningsobjektet hans er den gamle knølhvalhannen Dick. Et gammelt Inuit sagn om en hvalkirkegård og tittelen på fortellingen, Return to the Sea, gjør dette til en riktig avslutning på boken. The Ice Wanderer er en enestående tegneserieopplevelse og jeg kan ikke annet enn å oppfordre til at så mange som mulig leser den.