fredag 25. september 2009

Ferielesning (del 7)

Dean Motter skapte Terminal City og oppgaven som tegner ble gitt til Michael Lark . Det kom to serier, en i 1996 og den neste Terminal City : Aerial Grafitti i 1997. Motter slo igjennom med serien Mister X på tidlig åttitall. Serien ble utgitt på Vortex Comics og blant tegnerne av serien er navn som Dave McKean , Jaime Hernandez (Heartbreak Soup med m.m.), Seth (It`s a good life, if you don`t weaken) og Ty Templeton (nevnt i forrige innlegg). The Sacred and the Profane (1987) var igjen skrevet av Motter og illustrert av Ken Steacey ( andre grafiske romaner fra ham er Night and the Enemy (1987) i samarbeid med Harlan Ellison og Tempus Fugitive (2001) ) . Videre har Motter også skrevet Batman : Nine Lives, som bibliotektet har, og denne er illustrert av nettopp Michael Lark. Denne kom i 2001 og samtidig tegnet og skrev Motter serien Electropolis for Image Comics. Michael Lark gjorde seg bemerket når han tegnet flere serier for Caliber Press tidlig på nittitallet. Gjennombruddet kom med adapsjonen av Raymond Chandler `s roman The Little Sister i 1995. I 1999 tegnet han Ed Brubaker `s miniserie Scene of the Crime. Etter dette har Lark jobbet for det meste for DC og Marvel og i 2006 ble han fast tegner på Marvel`s Daredevil.



Serien Terminal City utspiller seg i en retro-futuristisk samtid. En parallell til vår egen, men hvor alt er mer estetisk riktig og vakrere. Slik det burde ha vært. En by med monumentale byggverk bygget med 20 og 30-årenes byggestil. Et eksempel er bygningen formet som et enormt hode og hvor zeppelinerne og dens passasjerer fra Europa ankommer og forlater Terminal city. Den transatlantiske tunnelen er snart ferdigbygget og vil gi luftskipene konkurranse. Overalt er det roboter som er store og klumpete med glasskupler som hoder. Elektrisitet er det som driver det hele og er også forbudt rusmiddel nr. 1. Vår helt har tidligere hatt et problem med dette Electrocaine. Hans navn er Cosmo Quinn og han har tidligere hatt en karriere som Våghals / Human Fly, men nedgangstider har degradert ham til vindusvasker på de 200 + etasjer høye bygningene. Dette er to historier med innfløkte intriger, mange involverte og tydelig preget av den hardkokte krimen fra 40-tallet. Noe som og har satt sitt på preg på moten og bilene i Terminal City. Begge historiene er fulle av små detaljer og hentydninger og dette gjør historien enda mer underholdende. Michael Lark sine tegninger klarer til fulle å illustrere denne historien og til tider gjør han den enda bedre. Biblioteket hadde den første Terminal City samlingen, men som så mye av tegneseriesamlingen er den nå missing in action.

Selv om jeg ennå har masse ferie til gode er dette siste Ferielesning. Det er da også en forbanna kjedelig tittel ? Men med en dag igjen av siste lange avbrekk fra jobb kom jeg på at jeg skulle lese om igjen den kanskje beste superheltserien noensinne. En serie hvor arkitektur, historie og ikke minst stil også er viktige ingredienser. En serie skapt av den britiske forfatteren
James Robinson og tegneren Tony Harris (han er også tegneren på den nesten like geniale serien Ex Machina, skrevet av Brian K. Vaughan ). Serien det er snakk om er Starman, byen er Opal City og med en masse DC historikk. Fra den første Starman Ted Knight til den nåværende og syvende i rekken, Jack Knight, som igjen er sønn av den første. Av de 81 ordinære heftene har jeg ikke kommet lenger enn til nr. 49, så det blir en stund til jeg skriver om denne serien. Allikevel bør en lese den uavhengig om jeg mener noe om den. En vil ikke bli skuffet.

2 kommentarer:

Jo sa...

Er det vesentlig å lese Starman i riktig rekkefølge? Jeg har en samling med, men det er ikke den første og jeg har ikke lest den ennå. For øvrig var det Gilbert, ikke Jaime, Hernandez som laget Heartbreak Soup, men begge brødrene (kanskje alle tre?) jobbet vel på Mister X så det blir ren flisespikking.

l.g. sa...

Det var en blemme det der med Jaime, men jeg visste egentlig det. Har bare litt problemer med å huske hvem av dem som gjorde hva. Samlingene med Starman kan leses hver for seg og allikevel får en størst utbytte av serien ved å lese den kronologisk. En annen ting er at de nåværende samlingene ikke er komplette, flere hefter er utelatt.
Også er det sånn at Starman var ment å være en historie fra A til Å. Spørsmål som dukker opp tidlig i serien får ikke sin avklaring før på slutten. De gode nyhetene er at DC gir ut The Starman Omnibus hvor det er kommet 4 til nå og her får en med absolutt alt. Disse skal jeg få kjøpt inn til biblioteket bare det blir 2010 og et nytt budsjettår.