mandag 28. september 2009

Hvileskjær

Dette er en tegneserieomtale jeg skrev for noen år siden. Det var ment å være med i et hefte for å inspirere til økt leselyst i videregående skole, jeg husker ikke helt sikkert. Siden jeg har dårlig tid i dag tenkte jeg at dette kunne være en brukbar løsning. Det som forundrer meg mest med dette er at den ble tatt med i heftet. Stakkarene som leste dette har vel aldri rørt en tegneserie siden.

Persepolis er en tegneseriebiografi og Marjane Satrapi er både tegneserieskaperen og hovedperson. I en fortelling som starter i Teheran med at Sjahen blir styrtet og hva dette medførte. For siden å fortsette med flukten til Europa og vanskelighetene med å klare seg der. Og som ender med at hovedpersonen vender tilbake til Iran og blir en del av et samfunn som er et mysterium både for henne og leseren. Alt dette blir fortalt på en slik måte at en som leser ser et virkelig menneske tre frem og ved hjelp av denne gjenkjennelsen får et større utbytte av historien. Tegningene er i nydelig svart-hvitt (det er noen som mener at tegneserier bør bare være i farger, men hvor fargeløs ville ikke verden vært da ?) og Satrapi har høstet heder og ære for tegneseriene sine og hun er oversatt til en rekke språk. Etter denne serien har hun gitt ut to mindre serier. Disse er Kylling med Svisker og Embroideries. Disse er vel så gode som Persepolis og handlingen dreier seg her om Satrapis eldre familiemedlemmer og tiden under Sjahen. Persepolis har blitt tegnefilm, som igjen har høstet jevnt over gode kritikker. Satrapi bor nå i Paris.