tirsdag 22. september 2009

Ferielesning (del 6)


En annen ny serie på biblioteket er H.P. Lovecraft`s Haunts of Horror og hvis en skal se på utviklingen av den skrevne skrekkhistorien er det tre navn en må nevne. Først og fremst er det Edgar Allan Poe, det er H.P. Lovecraft og Stephen King (om ikke annet er han lest av enormt mange og mer enn halvparten av bøkene hans er blitt filmatisert, så noe er det med ham). Og når det kommer til viktigheten i litteraturhistorien følger en vel også denne rekkefølgen. I samlingen Haunts of Horror er det noen få av Lovecraft`s noveller, men flest av diktene hans som blir adaptert til tegneserier. Det være seg dikt eller novelle og allikevel er det bakenforliggende de eldre gudenes likegyldighet m.h.t. vår såkalte sivilisasjon. Cthulhu-mytoset synes å være allestedsnærværende. Lovecraft var xenofob ganger x ( se : Michel Houllebecqs bok H P Lovecraft og tidligere nevnt i bloggen Lovecraft) og slik blir det horror av. Dette hvis han konsentrerte seg om å skrive og ikke satset på en politisk karriere.

Så var det vedkommende som tok disse historiene og gjorde tegneserier av dem. Richard Corben er, først og fremst født 01.10. 1940, ved siden av Robert Crumb den mest kjente amerikanske underground tegneserieskaperen. Han er kanskje mest kjent for serien om Den (bl.a. publisert i Heavy Metal) og dens guidete tur gjennom underbevisstheten. Han har jobbet for alle de små uavhengige forlagene siden slutten av sekstiårene. Har utgitt serier i det egenpubliserte Fantagor. Samarbeidet med forfatteren Harlan Ellison på serien Vic and Blood. Han laget en av de aller første grafiske romanene (står nevnt som kanskje den aller første, men det stiller jeg meg tvilende til og jeg har alltid lurt på om amerikanerne tror at albumformatet ble skapt i USA?) når han adapterte Robert E. Howard`s historie Blood Star i 1976. Han har malt albumcoveret til en av verdenshistoriens beste plater, Meat Loaf`s Bat out of Hell fra 1977. Han har i det hele tatt rukket å gjøre så mye på 40 + årene han har holdt på at jeg senere skal komme tilbake og skrive mer grundig om ham og seriene hans.

Når det gjelder Haunts of Horror, opprinnelig en trehefters miniserie, så fungerer Corben`s måte med å lage serier på utmerket sammen med historiene som blir fortalt. De er tegnet i svarthvitt og det også kler historiene. En kan merke at det er en tegneserieskaper med lang erfaring som bruker denne kunnskapen til å føre leserne gjennom disse grufulle fortellingene. Nå kan det vel sies at disse historiene er vel ikke blant Lovecraft`s aller beste, men selv hans nest beste er bedre enn nesten alt annet. Corben laget også en tilsvarende miniserie basert på noveller av Edgar Allan Poe. Etter å ha lest denne samlingen fant jeg ut at tiden var inne for igjen å lese Corben`s første samarbeid med Brian Azzarello (100 Bullets, Loveless, Johnny Double). Året er 2000 og Azzarello har overtatt forfatteransvaret for serien Hellblazer. For å tegne det første femhefters avsnittet, i samlet utgave har det tittelen Hard Time, valgte han Corben. Dette ble også første del av John Constantine`s fornedrende reise gjennom USA og dette landets mørkeste skyggesider. Reisen starter med at Constantine dukker opp i et maksimum sikret fengsel med en dom på 30 år for drap. Constantine vi møter her er mer hensynløs, hvis det er mulig, råere og ondere (i mangel av en bedre forklaring). Alt dette klarer Corben å formidle gjennom tegningene. Han viser leseren både den grafiske volden som etter hvert oppstår, men det han gjør enda bedre er å vise antydninger til enda verre vold uten og grafisk vise det. Dette er en forferdelig voldelig historie og det hadde vært umulig å lese den hvis all volden skulle vært vist. Det som sjokkerte meg første gangen jeg leste historien imponerte meg denne gangen. Og når en leser denne vet en at selve historien ender for 23 hefter eller fire samlinger senere. Jeg er nødt å skrive mer om Azzorello og hans Hellblazer senere. Azzarello og Corben har også samarbeidet på en Doc Samson / Hulk fire hefters miniserie og denne ble utgitt på norsk i 2003. Og en fem hefters miniserie Cage, Luke Cage Power Man. Begge utgitt på Marvel og begge fort glemt.

2 kommentarer:

Jo sa...

Det er egentlig ganske godt belegg for å kalle Bloodstar for den aller første "graphic novel". Det var den første utgivelsen som brukte uttrykket på forsiden (et par andre utgivelser brukte begrepet på inni samme år). Begrepet er såpass ullent at det å benytte de faktiske ordene har stor betydning. "Graphic novel" kan sikte til det europeiske albumformatet, men kan også bety at det er snakk om en mer voksen og seriøs serie, eller brukes som et kvalitetsstempel. En graphic novel behøver, slik uttrykket brukes i dag, slett ikke være en roman, det benyttes f.eks. både om samlinger av korte historier og biografier. Selv om uttrykket er dårlig definert har det tilsynelatende kommet for å bli, og det kom altså i 1976.

l.g. sa...

Bare for å kverulere og bruke Tor Edvin Dahls bok, Tegeneseriene, verdens mest populære lesestoff, fra 1977 som sannhetsvitne ( en pedantisk og politisk korrekt bok ment for fantasiløse pedagoger). Allikevel hevder han i denne at den første grafiske romanen var fransk og kom i 1968. Her er selvfølgelig hovedvekten på det grafiske, noe alle de toppløse damene er en indikasjon på.Et annet poeng må jo bli at Metal Hurlant startet i 1974 og de må jo ha laget serier som oppfyller kriteriene ?