Året blir 1986 og andre del av Nikopol-triologien kommer ut. La Femme Piege / Lokkeduen er en mye mer intrikat og komplisert historie enn forgjengeren. Hovedpersonen i dette albumet er den kvinnelige journalisten Jill Bioskop. Hun befinner seg på et hotell i London og får en telefonsamtale fra vennen/ informanten/elskeren John, som opprinnelig kommer fra planeten Alpheratzish. Denne blir drept, men før dette skjer rekker han å fortelle om en artikkel i De Morgen som omtaler en hendelse som ennå ikke har skjedd. Jill finner den drepte John og tar pillene hans. Vel hjemme på hotellrommet tar hun sine første to og hennes virkelighet blir plutselig noe helt annet. I mellemtiden har Horus nok en gang klart å flykte fra fangenskap. Og samtidig får Alcide Nikopol jr. beskjed om at hans far, desertøren Nikopol, er kommet til hektene etter sine psykiske problemer.
Takket være John`s piller har Jill glemt hans død og de samme pillene fortrenger også det faktum at hun dreper kollegaen og vennen Jeff Wyatt. Han rakk å redde henne fra komaet de første pillene førte til og fikk denne ublide takken. Jill legger ut på en oppdagelsesreise nedover i Europa hvor alt er forskjellig fra nå og allikevel likt. Nikopol sr. blir motvillig en del av Horus` videre flukt. Og dette er noe av utgangspunktet for dette albumet. Her trenger en virkelig å holde tungen rett i munnen og øyet uforstyrret fra andre synsinntrykk. Jeg leste dette albumet første gangen i Heavy Metal og skjønte ikke at det var en fortsettelse av Udødelighetens Pris. Gud bedre som jeg slet for å finne tråden i det hele. Det var for mange år siden og mange gjennomlesninger siden. Nå kan jeg se at Bilal tok sjumilssteg fremover som manusforfatter og at han nå, nesten, skrev like bra som han tegnet. Noe av denne historien er også med i filmen Immortal.
I bind 3, Froid Equateur / Kulde ved Ekvator (1992), samles trådene i denne nye verdens Las Vegas, nærmere bestemt ikke langt fra Kilimanjaro, som igjen ikke er langt fra ekvator. Tittelen forteller vel også at værforhold har endret seg en smule siden våre dager. I dette albumet samles alle personer og tråder. Sentralt står Nikopol sr. forsøk på å vinne verdensmestertittelen i sjakkboksing. Dette er igjen en veldig ambisiøs historie, men i motsetning til de to foregående albumene fenger ikke dette på samme måten. Så mange ideer og det en ender opp med er akkurat det. En kanskje si at Bilal tar farvel med tradisjonell science fiction og ser fremover til sin helt personlige vri på konflikten i eks-Jugoslavia. Denne historien er samlet i Monster-Tetralogien og før eller siden skal jeg selvsagt skrive om den og, men ikke helt ennå. Et annet svar kan være at det kanskje må være vanskelig å holde fokus på en historie i løpet av tolv år. Nå må jeg få lov til å helgardere meg. Dette albumet er alt annet enn dårlig, men som avslutning skulle det bare vært så uendelig mye bedre. Nå er det de færreste ”vanlige tegneserielesere” unt å lese slik kvalitet, der de sliter seg gjennom Fantomet og Donald(forsøk på å være bare bitte litt ond).
Takket være John`s piller har Jill glemt hans død og de samme pillene fortrenger også det faktum at hun dreper kollegaen og vennen Jeff Wyatt. Han rakk å redde henne fra komaet de første pillene førte til og fikk denne ublide takken. Jill legger ut på en oppdagelsesreise nedover i Europa hvor alt er forskjellig fra nå og allikevel likt. Nikopol sr. blir motvillig en del av Horus` videre flukt. Og dette er noe av utgangspunktet for dette albumet. Her trenger en virkelig å holde tungen rett i munnen og øyet uforstyrret fra andre synsinntrykk. Jeg leste dette albumet første gangen i Heavy Metal og skjønte ikke at det var en fortsettelse av Udødelighetens Pris. Gud bedre som jeg slet for å finne tråden i det hele. Det var for mange år siden og mange gjennomlesninger siden. Nå kan jeg se at Bilal tok sjumilssteg fremover som manusforfatter og at han nå, nesten, skrev like bra som han tegnet. Noe av denne historien er også med i filmen Immortal.
I bind 3, Froid Equateur / Kulde ved Ekvator (1992), samles trådene i denne nye verdens Las Vegas, nærmere bestemt ikke langt fra Kilimanjaro, som igjen ikke er langt fra ekvator. Tittelen forteller vel også at værforhold har endret seg en smule siden våre dager. I dette albumet samles alle personer og tråder. Sentralt står Nikopol sr. forsøk på å vinne verdensmestertittelen i sjakkboksing. Dette er igjen en veldig ambisiøs historie, men i motsetning til de to foregående albumene fenger ikke dette på samme måten. Så mange ideer og det en ender opp med er akkurat det. En kanskje si at Bilal tar farvel med tradisjonell science fiction og ser fremover til sin helt personlige vri på konflikten i eks-Jugoslavia. Denne historien er samlet i Monster-Tetralogien og før eller siden skal jeg selvsagt skrive om den og, men ikke helt ennå. Et annet svar kan være at det kanskje må være vanskelig å holde fokus på en historie i løpet av tolv år. Nå må jeg få lov til å helgardere meg. Dette albumet er alt annet enn dårlig, men som avslutning skulle det bare vært så uendelig mye bedre. Nå er det de færreste ”vanlige tegneserielesere” unt å lese slik kvalitet, der de sliter seg gjennom Fantomet og Donald(forsøk på å være bare bitte litt ond).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar