Året er 2023 og stedet er et Paris oversvømmet av aliens, preget av krig og styrt av den fascistiske diktatoren J F Choublanc. To hendelser inntreffer nesten samtidig. Over sentrum av byen dukker en veldig pyramide opp. Den inneholder nesten den hele egyptiske gudeverdenen i levende live. Samtidig faller en kapsel med Alcide Nikopol ned i utkanten av Paris. Den har vært i bane rundt jorden i tretti år med en nedfryst Nikopol, som har sonet dette som straff for å ha desertert. Pyramiden og dens guddommelige beboere forlanger å få fylt drivstoff og diktatoren vegrer seg. Da er det en som flykter fra sitt fangenskap i pyramiden.
Det er Horus. Den eldste av gudene, og tidligere mest betydningsfulle av dem alle, har blitt styrtet og fratatt sin makt. Flukten fører ham til den nylig oppvåknede Nikopol, som etter styrten har mistet et av benene mens han ennå var dypfryst. Horus lager en protese av en del av en t-baneskinne og tar bolig i ham. Horus ser her at han har funnet redskapet som skal hjelpe ham i kampen mot sine tidligere gudekolleger. Spørsmålet blir bare hvor mye mennesket Nikopol tåler av denne guddommelige besettelse. Dette er oppsummering av de første sidene i Enki Bilals album Udødelighetens Pris (1980). Og de gode nyhetene er at albumet blir bare bedre. Bilals tegninger er nesten ulidelig vakre og fargene varieres mellom grålige og skarpe nyanser av spesielt rødt.
Dette innlegget vil forhåpentligvis fortsette rett ovenfor.
(Dette bildet er fra filmen Immortal)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar