tirsdag 15. september 2009

En slags forklaring

Jeg har skrevet litt om manga tidligere. Japanerne er de som leser flest tegneserier pr. år pr. innbygger. De har en enorm produksjon av serier og utallige utgivelser av dem. Det finnes manga som omhandler et hvilken som helst tema. Shojo mangaen Pretty Sailor Moon var en stund på nittitallet verdens mest solgte tegneserie. Serien som overtok denne plasseringen var Dragon Ball av Akira Toriyama. Originalt gitt ut i Shonen Jump Weekly i perioden 1984-95 og på norsk fra 2004. En har Rumiko Takahashi som med sine serier Ranma ½, Urusei Yatsura og Maison Ikkoku har solgt langt over 100 millioner serier. Og en har andre serier som selger utrolig mye, som igjen viser hvilken stilling japanske serier har fått på verdensbasis.
Det lang tid før på manga ble oversatt til norsk. Noe av det første jeg så var bastardmangaen Dirty Pair. Det er den amerikanske utgaven, skrevet og tegnet av Adam Warren, basert på de originale japanske bøkene. På norsk kom det første heftet, av to, i 2001. Og siden da har interessen for manga i Norge eksplodert og det gledeligste med det er den veldig store andelen av lesere som er jenter/hunnkjønn/kvinner eller har XY kromosomer. Dette er det gledeligste som har skjedd på mange år. En pussig biblioteks ting med manga på norsk er at alle disse står på barne og ungdomsavdelingen, mens samme serie på engelsk ofte står blant de ”voksne” seriene.


Jeg vet ikke helt når jeg begynte å lese manga, men det må ha vært engang på slutten av åttitallet. Å si at jeg ble imponert vil være et understatement. Hvordan kunne det være mulig å fortelle en historie så effektivt, fartsfylt og annerledes ? Jeg leste det jeg kom over og det var variert. Senere begynte jeg å abonnere på serier og på denne tiden fikk jeg bl.a. to månedlige antologiserier, Manga Vizion og Pulp, gitt ut på Viz Comics. Også kjøpte jeg en god del av det som ble utgitt på Dark Horse. Så vet jeg ikke helt hva som skjedde, men jeg tror jeg gikk litt lei. Det mest utslagsgivende ble at alle seriene plutselig skulle leses på den japanske måten, fra høyre mot venstre. Jeg har lest argumentene for hvorfor dette ble gjort, men klarte ikke se noen forbedring av leseropplevelsen. Vitsen med hele dette innlegget er å forklare hvorfor det ikke har dukket opp så mye manga som amerikanske og europeiske serier. Ikke det at det ikke er mange bra manga serier å skrive om, det går bare litt lenger tid mellom hver gang de dukker opp her.

Ingen kommentarer: