Min karriere som idrettsutøver er ikke kronet med laurbær (selv om navnet mitt kommer fra Lazarus som igjen betyr: den som har mottatt laurbær). Jeg har vært sistereserve på flere fotballag (fikk beskjed om at det ikke var nødvendig for meg å spille på klasselaget på ungdomsskolen selv om det bare var 10 gutter i klassen).
Jeg har vært medlem av Honningsvåg svømmeklubb og det var meg og han som ikke kunne svømme som ikke fikk dra til kretsmesterkapet. Har siden hatt en viss interesse for sport. Mest foran tv`en. Vel vitende om at mine egne prestasjoner alltid vil befinne seg langt under det middelmådige. Og når jeg først ble eldre innså jeg at dette passet meg aldeles utmerket.
Så ble jeg mye eldre og så at personlige prestasjoner var noe helt annet. Det å kunne være snill, omgjengelig, forsøke å være forståelsesfull, bli likt av i hvert fall noen og ikke bruke sokker (Røkke er mitt idol). Og dette som jeg startet 05.12. 2008 og har fortsatt med siden. Det som har rukket å bli bortimot 300 000 ord, mellom 3000 og 4000 bilder og gudene må vite hvor mange manglende kommaer og ufullstendige setninger. Hvor jeg har gjort noe så unyttig som å anbefale tegneserier og trivdes med det. Hvor jeg har fått sagt det som forble usagt i tenårene og tyveårene. Hvor en på denne tiden som tegneserieinteressert befant seg i et skap, mye mindre fryktelig enn hva homofile måtte/må gjennomgå, men hvor det ennå var om å gjøre og skjule dette for omverdenen.
Vel, en ting er sikkert og det er at jeg befinner meg ikke der lenger. Nå er det vel snarere: I am a comic book nerd and proud of it (aldri likt det ordet nerd og de assosiasjonene det gir, entusiast må vel være bedre)! Jeg har nevnt at jeg er glad i å telle, men har ingen ambisjoner i å finne ut antall titler og serieskapere jeg har nevnt i denne bloggen. Og det er jo en mulighet for at jeg kommer til å fortsette å nevne fler.
Så bare for å ha nevnt en serie i dette innlegget. Ed Brubaker og Sean Phillips nye serie er The Fade Out og den første samlingen er nettopp kommet. Handlingen er lagt til Hollywood i 1948. En noir fortelling fra skyggesiden av denne drømmefabrikken og brakt til oss av the Lennon and McCartney of Feel-Bad Comics Noir (Matt Fraction). Det skulle være unødvendig å si, men denne må en bare lese!!!
1 kommentar:
Takk og gratulerer. En imponerende innsats (da sikter jeg til skrivingen, ikke Røkke-fetisjen).
Av de 1000 innleggene har jeg lest alle, og kommentert godt over 100. Kommentarene har blitt færre de siste årene. Om det skyldes at jeg har blitt latere, eller at det du skriver har færre feil/unøyaktigheter enn før skal være usagt. De store diskusjonene blir det uansett sjelden, til det har vi nok for lik smak. Selv om vi kan være uenige om hva som er best, er vi som regel enige om hva som er bra. Kanskje ikke så rart når vi i yngre alder sikkert leste mye av de samme seriene når vi var like gamle.
Selv om mye har vært kjent fra før, så har jeg i løpet av disse 1000 innleggene fått en del gode tips, og kjøpt noen serier som jeg nok ellers ikke ville ha oppdaget.
Jeg fant ingenting jeg hadde behov for å korrigere eller utdype i innlegg nr. 1000, så jeg kan bare gjenta meg selv: takk og gratulerer.
Legg inn en kommentar